Hjemmel og kilde
Dagmulkt følger av den kontrakten som er avtalt mellom partene; standardkontraktene for entreprise har egne bestemmelser om sats og beregningsgrunnlag. I forbrukerforhold gjelder egne regler etter håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova. Egne kostnader hentes fra bedriftens eget prosjektregnskap.
Tre kostnader fra tre ulike kilder
Den første er dagmulkten, altså det kontrakten sier du skal betale per dag over fristen. Den er avtalt på forhånd og krever ikke at noen beviser et tap.
Den andre er dine egne kostnader ved at prosjektet varer lenger: rigg som står, brakke som leies, stillas som ikke er demontert, prosjektledelse som fortsatt bruker tid.
Den tredje er ringvirkningen: montørene som skulle vært på neste jobb, kunden som må vente, og timene som går med til å planlegge på nytt.
De tre summeres til en dagspris, og det er den dagsprisen alle senere beslutninger skal måles mot.
Dagmulkten står i kontrakten, ikke i loven
Det finnes ingen generell dagmulktsats i norsk rett for entrepriser mellom næringsdrivende. Satsen, hvilket beløp den regnes av, og hvor lenge den løper, står i den kontrakten partene har inngått — som regel en av standardkontraktene for entreprise.
Sjekk tre ting før du regner: hvilken sats som gjelder, om den regnes av hele kontraktssummen eller av en del, og om det er et tak på samlet mulkt.
Er du underentreprenør, sjekk i tillegg om kontrakten din gjør deg ansvarlig for hovedentreprenørens dagmulkt overfor byggherren. Da er eksponeringen din en helt annen enn din egen kontraktssum skulle tilsi.
I forbrukerforhold gjelder andre regler, og de følger av lovgivningen og ikke av en avtalt sats. Der er utgangspunktet erstatning for det tapet forbrukeren faktisk lider.
- Satsen og grunnlaget står i kontrakten — les den før du anslår
- Sjekk om det er et tak på samlet dagmulkt
- Som underentreprenør kan du hefte for mer enn din egen kontrakt
Din egen kostnad per dag
Rigg og drift: brakke, container, stillas, strøm, samband og alt annet som leies per dag. Dette er den letteste posten å hente, fordi den står på fakturaene.
Prosjektledelse og administrasjon: timene som fortsatt går med til et prosjekt som skulle vært ferdig. De er reelle, og de er sjelden registrert.
Bemanning som ikke kan flyttes: står montørene og venter på en annen fagentreprenør, er timene tapt. Kan de flyttes til en annen jobb, er kostnaden bare omdisponeringen — og forskjellen mellom de to er stor.
Legg sammen postene per dag. Er du usikker på en post, sett den lavt: et konservativt tall du kan forsvare er mer verdt i en diskusjon enn et høyt anslag som faller sammen ved første spørsmål.
Eksempel: en dag på et prosjekt til 4,2 millioner
Kontraktssum 4 200 000 kroner. Dagmulktsatsen i den avtalte kontrakten gir 0,1 prosent per dag: 4 200 kroner.
Egen rigg og drift: brakke, container og stillas til sammen 2 800 kroner per dag.
Prosjektledelse: 2 timer per dag à 700 kroner i selvkost, altså 1 400 kroner.
Omdisponering: fire montører som må flyttes til andre oppdrag koster i snitt 1,5 tapte timer hver den dagen omleggingen skjer, altså 6 timer à 520 kroner = 3 120 kroner. Fordelt over de tre dagene forsinkelsen varer: 1 040 kroner per dag.
Sum per dag: 4 200 + 2 800 + 1 400 + 1 040 = 9 440 kroner.
Tre dagers forsinkelse koster altså 28 320 kroner, og dagmulkten er under halvparten.
Regnestykket som avgjør om du kjører overtid
Nå har du en pris å sammenligne mot. Spørsmålet er ikke om overtid er dyrt, men om det er dyrere enn 9 440 kroner per dag.
Fire montører som jobber fire timer overtid med 50 prosents tillegg: 16 timer × 318 kroner i grunnlønn × 1,5 = 7 632 kroner i lønn, pluss sosiale kostnader rundt 26 prosent gir 9 616 kroner. Sparer den innsatsen én dag, går det omtrent i null.
Sparer den to dager, tjener du 9 000 kroner på å kjøre overtid. Sparer den ingenting fordi arbeidet uansett venter på en annen fagentreprenør, har du brukt 9 616 kroner på ingenting.
Det er hele verdien av å regne ut dagsprisen: den gjør et spørsmål som ellers avgjøres av stress om til et regnestykke med to tall.
Varselet er verdt mer enn regnestykket
De fleste forsinkelser i entreprise skyldes forhold den andre parten har ansvaret for: prosjekteringen kom sent, underlaget var ikke klart, en annen fagentreprenør lå etter, eller det kom endringer underveis.
I standardkontraktene henger retten til fristforlengelse på at du varsler, skriftlig og uten ugrunnet opphold. Varsler du ikke i tide, kan retten være tapt selv om årsaken utvilsomt lå hos den andre.
Et varsel koster ti minutter. Å tape retten til fristforlengelse på et prosjekt som dette koster 9 440 kroner per dag pluss hele diskusjonen.
Praktisk regel: samme dag som du oppdager at noe kan forsinke, sender du et varsel — også når du tror det ordner seg. Et varsel som viste seg unødvendig koster ingenting; et varsel som kom for sent koster hele kravet.
Vanlige spørsmål
Kan jeg kreve dagmulkt fra en underleverandør?
Bare hvis det står i kontrakten med ham. Dagmulkt er en avtalt sanksjon, ikke en lovbestemt rettighet mellom næringsdrivende. Uten en dagmulktbestemmelse må du kreve erstatning for det tapet du faktisk kan dokumentere, og det er en helt annen og tyngre øvelse.
Løper dagmulkt i helger og helligdager?
Det avhenger av kontrakten. Noen regner kalenderdager, andre virkedager, og forskjellen over en forsinkelse på tre uker er betydelig. Les bestemmelsen før du regner — det er en av de tingene som oftest antas feil i begge retninger.
Bør jeg regne forsinkelseskostnad inn i tilbudet?
Ja, som en risikopost. Er dagmulkten høy og fremdriften avhengig av andre, er sannsynligheten for forsinkelse ganget med kostnaden per dag et beløp som hører hjemme i risikopåslaget. Alternativet er å ta forbehold om forutsetninger, og det er ofte billigere for kunden enn et påslag.
Hva om forsinkelsen skyldes leveringssvikt fra grossisten?
Da har du et krav mot leverandøren etter kjøpsavtalen, men det fritar deg ikke automatisk overfor byggherren. Varsle uansett om mulig forsinkelse med en gang, og dokumenter bestillingstidspunkt og lovet leveringsdato — begge deler trengs i to ulike diskusjoner samtidig.
Les videre
- Dagmulkt ved forsinkelse: mekanismen og forsvaret — Begrepet, satsene og hvordan mulkten løper er forklart der.
- Overtidstillegg: lovens minstekrav og regnestykket — Overtidskostnaden i sammenligningen regnes ut med satsene som forklares der.
- Tilbudspris med risikopåslag: regn risikoen i kroner — Forsinkelsesrisiko er en av postene som prises inn i tilbudet på forhånd.
- Kondensatorbatteri: lønnsomheten regnet i tre poster — Spart nettleie pluss lavere tap pluss frigjort kVA, mot prisen på batteriet.