A

• A-melding — månedsfristen som ikke flytter seg — Innholdet i a-meldingen, månedsfristen, og hvorfor den leveres også uten lønn.
• Adgangskontroll — loggen som ikke er en timeliste — Adgangsloggen som personopplysning, formålsbegrensningen, og hva som kreves før innføring.
• ADR og transport av batterier — servicebilen er også et transportmiddel — UN-numrene, frimengdene, og hvorfor et skadd batteri er en helt annen sak.
• Allmenngjort tariff — minstevilkår som gjelder alle i elektrofaget — Minstelønn, tillegg og reisebestemmelser som gjelder uavhengig av tariffavtale.
• Alminnelig arbeidstid — 9 og 40 timer, og hva som kan avtales — Døgn- og ukegrensen, gjennomsnittsberegning, og kravene til hvile mellom øktene.
• AMS-måler — hva den gjør, hvem som slipper, og porten få vet at de har — Timesmåling, fritaksgrunnene, HAN-porten og hva installatøren faktisk kan gjøre med måleren.
• Angrerett hjemme hos kunden — salg utenom faste forretningslokaler — Angrerett ved avtale inngått hjemme hos kunden, og den snevre 300-kronersgrensen.
• Angrerett ved fjernsalg — avtalen på telefon gir alltid angrerett — Fjernsalg gir alltid angrerett — uten den beløpsgrensen som gjelder ved hjemmebesøk.
• Anleggskonsesjon — grensen mellom det nettselskapet kan bygge og det NVE må si ja til — Anleggskonsesjon etter § 3-1 mot områdekonsesjon etter § 3-2 — og hva det gjør med framdriften.
• Arbeid i høyden — når stigen er lov, og når den ikke er det — Vilkårene for stigebruk, og opplæringskravene for stillas og personløfter.
• Arbeid på tak — der elektrikeren oftest havner uten å ha planlagt det — Sikring, adkomst, bæreevne og snø — de fire tingene som avgjør om taket kan betres.
• Arbeidsmiljøutvalg — når plikten inntrer, og hva utvalget kan bestemme — Terskelen på 30 ansatte, hvem som sitter i utvalget, og hva AMU faktisk kan vedta.
• Arbeidsplan — kravet som slår inn så snart uka ikke er lik — Når arbeidsplan er påbudt, tofristen før iverksetting, og hva planen skal vise.
• Arbeidstid for ungdom under 18 år — det som gjelder den yngste lærlingen — Nattforbudet, den lengre hviletiden og oppgavene den yngste lærlingen ikke skal ha.
• Arbeidsvarsling — kravet som slår inn så snart lifta står i veibanen — Kursnivåene, hvem som godkjenner planen, og hvorfor «vi står bare her i en time» ikke holder.
• Asbest — materialet som sitter bak sikringsskapet i eldre bygg — Hvor asbesten sitter i elektroarbeid, tillatelseskravet, og hva du gjør ved uventet funn.
• Avfallsplan — dokumentet som avgjør om containeren står riktig — Terskelverdiene, sorteringskravet på 70 prosent, og hva elektrikeren bidrar med.
• Avregningsforskriften — regelverket bak målepunktet, målerstanden og fakturaen — Målepunkt-ID, avregning etter faktisk forbruk, leverandørskifte og nøytralitetskravet.
• Avviksbehandling — hva et avvik er, og hva rutinen må gjøre med det — Rutinen for å melde, lukke og lære av avvik — og hvorfor tom logg er et faresignal.

B

• Batteriretur — den ene avfallsstrømmen som også er en brannrisiko — Batteritypene, hvor de leveres, og hvordan de skal oppbevares fram til levering.
• Bedriftshelsetjeneste — hvorfor elektrikerbedriften er på listen — Plikten etter aml. § 3-3, hva BHT faktisk skal brukes til, og den vanligste misforståelsen.
• Behandlingsprotokoll — dokumentet Datatilsynet ber om først — Innholdet i protokollen, og hvorfor unntaket for små virksomheter sjelden gjelder.
• Beredskapsvakt — brøken, avtalen og timene ingen har telt — Sjuendedelsregelen, når brøken kan endres, og hvordan utrykning slår inn i hviletiden.
• Bokføringsplikt — hva plikten faktisk innebærer i det daglige — Hvem som er bokføringspliktig, og hvilke prinsipper bokføringen må oppfylle.

D

• Databehandleravtale — hvilke leverandører den gjelder — Hvem som er databehandler, og hvilke punkter avtalen etter artikkel 28 må ha.
• Deklarering av farlig avfall — skjemaet som må være der før containeren hentes — Kilogramgrensen, den elektroniske deklarasjonen, og elektrikerens typiske farlige avfall.
• DLE-tilsyn — hva som blir etterspurt, og hvordan du svarer — Systemrettet tilsyn: hvilke dokumenter som etterspørres og hvilke frister som løper.
• Dokumentasjon av elektrisk anlegg — hva kunden skal sitte igjen med — Hva eieren skal få overlevert etter fel § 13, og hvorfor omfanget varierer.
• Dokumentasjon av medgått tid — timekravet i bokføringsreglene — Timekravet etter § 5-14: per person, per dag, fordelt på oppdrag og intern tid.
• Dokumentasjon ved boligsalg — der samsvarserklæringen blir verdt penger — Opplysningsplikten, tilstandsrapporten, og hva som skjer når anleggsdokumentasjonen mangler.
• Dokumentert sikkerhetsopplæring — forskjellen på å ha lært og å kunne vise det — Hva som skiller opplæring fra dokumentert opplæring, og hva som må stå i papiret.

E

• EE-avfall — hva du kan levere hvor, og hva som må deklareres — Hvor EE-avfall leveres, og hva som i tillegg regnes som farlig avfall.
• Egenmelding — dagene, vilkårene og retten arbeidsgiver kan ta bort — Tre dager, fire ganger i året — og hva som skal til for å frata retten.
• EHF-faktura — kravet ved oppdrag for stat og kommune — Kravet om elektronisk faktura til det offentlige, og hva som må stemme for at den går inn.
• Eksportkontroll — reglene som også treffer tegninger og teknisk bistand — Liste I og liste II, flerbruksvarene, catch-all-regelen og sanksjonsregelverket ved siden av.
• Elektromagnetiske felt — kravet som treffer arbeid nær store strømmer — Når EMF-vurdering kreves, hvilke arbeidsoperasjoner det gjelder, og hensynet til implantater.
• Elektronisk kjørebok — dokumentasjon mot skatten, kontrolltiltak mot de ansatte — Hva kjøreboken må vise for skatten, og hva som kreves fordi den også sporer folk.
• Elsertifikater — hvorfor svaret på «får vi sertifikater» nå er nei — Hva ordningen var, hvorfor den er stengt, og hva som faktisk gjelder for nye anlegg.
• Elvirksomhetsregisteret — registreringen som må være på plass før første jobb — Registreringsplikten før første oppdrag, og meldeplikten når noe endrer seg.
• Energimerking — attesten som skal ligge der før annonsen publiseres — Når attest kreves, hvem som kan lage den, og hva karakterene faktisk måler.
• Energivurdering — den periodiske kontrollen av kjel og klimaanlegg — Hvilke anlegg som omfattes, hvem som har plikten, og hva vurderingen skal ende i.
• Ergonomi — kravet som handler om skuldre, knær og de neste tjue årene — Kravet i aml. § 4-4, de fire belastningene i elektrofaget, og tiltakene som virker.

F

• Fagmessig utførelse — hva målestokken faktisk er — Hva fagmessig betyr rettslig, og koblingen til forskriftene og normen.
• Fallsikringsutstyr — selen redder deg bare hvis alt det andre stemmer — Systemet som må stemme i alle ledd, årskontrollen, og planen for å få folk ned.
• FDV-dokumentasjon — elektrikerens del av byggets papirer — Elektrikerens leveranse til byggets FDV, og hva som skjer når den mangler.
• Ferieavvikling — hva arbeidstakeren kan kreve, og hva du bestemmer — Hovedferie, drøfting og varsel, overføring av dager, og sykdom i ferien.
• Feriepengegrunnlag — hvilke kroner som teller med — Hva som inngår i grunnlaget etter ferieloven § 10, og hva som holdes utenfor.
• Forsinkelsesrente — den løper uten at du har avtalt noe — Rentens startpunkt, hvordan satsen fastsettes, og standardkompensasjonen i næring.
• Forskuddsfaktura — hovedregelen, unntakene og a konto — Når du kan kreve penger på forskudd, og hvordan a konto skiller seg fra forskudd.
• Fradrag for inngående mva — vilkårene og de vanlige fellene — Vilkårene for fradrag, hva som er avskåret, og dokumentasjonskravet til bilaget.
• Førstehjelpskurs — det elektrofaglige kravet, ikke det generelle — Kravet til livreddende førstehjelp ved strømulykker, og hvorfor det gjentas.

G

• Gjennomsnittsberegning av arbeidstid — hvilken vei du kan gå, og hva den koster i papir — Individuell avtale, tillitsvalgtavtale eller tillatelse — tre veier med tre ulike tak.
• GPS-sporing av ansatte — lov, men bare på klare vilkår — Vilkårene for sporing: saklig grunn, drøfting, informasjon og formålsbegrensning.
• Gravemelding — de to søknadene folk tror er én — Forskjellen på gravemelding og gravetillatelse, hvem som gir hva, og hvor lang tid det tar.
• Graving nær kabler — påvisningen som er billigere enn ett gravebrudd — Påvisning, sikkerhetsavstand, håndgraving nær kabel — og ansvaret ved brudd.

H

• HMS-kort — kortet ingen slipper inn på byggeplassen uten — Hvem som må ha kortet, hva som kreves for å få det, og hvorfor det sperres.
• HMS-opplæring for daglig leder — plikten som ikke kan delegeres — Den personlige opplæringsplikten etter aml. § 3-5, og hva tilsynet ber om.
• Hviletid — de elleve timene som avgjør om morgendagen finnes — Elleve timer i døgnet, 35 timer i uka — og hvordan en nattjobb spiser hele neste dag.

I

• Inkassovarsel — varselet som må sendes før inkasso — Formkravene til inkassovarselet, 14-dagersfristen, og når kravet ikke skal sendes.
• Innleie — det som ble forbudt, og det som fortsatt er lov — Hva som er lov etter innstrammingen, og det geografiske forbudet i byggevirksomhet.
• Innsyn i ansattes e-post — to lovlige grunner, og en fremgangsmåte som må følges — De to lovlige grunnlagene, varselet, retten til å være til stede og sletting ved fratreden.
• Installatørprøven — kvalifikasjonen foretaket ikke kan drive uten — Kvalifikasjonskravet til faglig ansvarlig, og hva ansvaret faktisk innebærer.
• Internkontroll — de åtte punktene, og de fire som må være skriftlige — Innholdskravene i internkontrollforskriften § 5, oversatt til elektrikerhverdag.

K

• Kameraovervåking — lov mot tyveri, ikke mot dårlig arbeidsmoral — Saklig formål, drøfting, skilting og sletting — de fire kravene som avgjør lovligheten.
• Kontantbetaling over 10 000 — tre regler som treffer samtidig — Fradragsnekt og medansvar ved kontant betaling fra 10 000 kroner.
• Kontantsalg — kortbetaling hos kunden er også kontantsalg — Hva som regnes som kontantsalg, når kassasystem kreves og hvilke unntak som finnes.
• Kreditnota — den eneste lovlige måten å angre en faktura — Hvorfor fakturaer ikke kan slettes, og hva kreditnotaen må vise til.
• Kursfortegnelse — dokumentet neste elektriker leser først — Innholdet i en kursfortegnelse, og regelen om at den skal oppdateres ved endring.

L

• Lagring av litiumbatterier — der brannen starter uten at noen slo på noe — Lagring, lading og skadde celler — og hvorfor forsikringsvilkårene ofte er strengere enn loven.
• Leveringskvalitet — grensene nettet skal holde, og det kunden kan kreve når det ikke gjør det — Ti prosent-grensen, skillet mellom kortvarige og langvarige avbrudd, og kompensasjonsordningen.

M

• Matrikkelen — adressen som gjør at dokumentasjonen finnes igjen om tjue år — Hva gnr, bnr, festenr og seksjonsnr betyr, og hvorfor de hører hjemme i anleggsdokumentasjonen.
• Melding om yrkesskade — to meldeplikter med helt ulik hastighet — Skademelding til NAV og straksvarsling til tilsyn og politi ved alvorlig skade.
• Miljøkartlegging — rapporten du bør be om før du gir pris på rivejobben — Hva kartleggingen dekker, hvem som bestiller den, og hva elektro må lese ut av den.
• MVA etter organisasjonsnummeret — tre bokstaver med rettsvirkning — Hvorfor bokstavene MVA må stå bak organisasjonsnummeret — og når de ikke skal.
• MVA-melding — terminene, fristene og nullmeldingen — Terminene, leverings- og betalingsfristen, og plikten til å levere nullmelding.
• MVA-registrering — grensen, tidspunktet og tilbakegående oppgjør — Når registreringsplikten inntrer, og hva du kan kreve tilbake fra tiden før.
• Måleravlesning — tallet hele strømregningen hviler på — Hvem som leser av hva, når stipulering brukes, og hvordan en feil målerstand rettes.

N

• Nattarbeid — hovedregelen er nei, og unntakene er smalere enn folk tror — Grensen 21–06, når arbeidets art gjør natt nødvendig, og pliktene som følger med.

O

• Obligatorisk tjenestepensjon — terskelen, minstesatsen og fristen — Når OTP-plikten inntrer, minstekravet til innskudd og fristen for å opprette.
• Oppbevaringsplikt — hva du må ta vare på, og hvor lenge — Fem år for primærdokumentasjon — og hva som må være lesbart hele veien.
• Oppfølgingsplan — fristene som løper fra første fraværsdag — Fireukersplanen, sjuukersmøtet og hva planen faktisk må inneholde.
• Opplysningsplikt — det kunden skal vite før han sier ja — Hva forbrukeren skal opplyses om før avtale, og hvem som må bevise at det ble gjort.
• Oversiktsliste — hvem som faktisk var på plassen, dag for dag — Innhold, daglig oppdatering og oppbevaringstid for oversiktslisten.
• Overtid — vilkåret, grensene og tillegget som ikke kan avtales bort — Vilkåret for overtid, de tre grensene, tillegget og reglene for avspasering.

P

• Permittering — saklig grunn, drøfting og 14 dagers varsel — Vilkårene for permittering, drøftingsplikten, varselfristen og lønnsplikten.
• Personlig verneutstyr — det arbeidsgiver må betale for, og det som må passe — Kategoriene I, II og III, hvem som betaler, og verneutstyret elektrofaget faktisk trenger.
• Personvern ved AMS — når strømforbruket forteller når du står opp — Hvorfor måledata er personopplysninger, hvem som har tilgang, og hva kunden må samtykke til.
• Plusskunde — ordningen som gjør solceller på taket til en enkel sak — Grensen på 100 kW, hva som kreves av melding, og hvordan overskuddet gjøres opp.
• Prisoverslag — hvor mye regningen lovlig kan sprekke — Grensen på 15 prosent, skillet mot fastpris, og plikten ved tilleggsarbeid.
• Produsentansvar — importerer du selv, er du produsent i lovens forstand — Når bedriften blir produsent, hva medlemskapet innebærer, og hva direkte import egentlig koster.
• Prosjektregnskap — kravet som utløses av oppdragets størrelse — Når prosjektregnskap kreves, hva det skal vise og hvordan det avstemmes.
• Purring — når gebyret er lovlig, og når det bare er en påminnelse — Vilkårene for lovlig purregebyr: skriftlig, 14 dager etter forfall, og maksimalsats.

R

• Registrering av skader og sykdom — det lille registeret som avslører mønstre — Hva som skal registreres, hvordan personopplysninger håndteres, og hva registeret brukes til.
• Reisetid — to spørsmål folk tror er ett — Når reise regnes som arbeidstid, og hvorfor det ikke er det samme som lønn.
• Reklamasjonsfrist — hvorfor elektriske anlegg som regel har fem år — Toårs- og femårsfristen, kravet om reklamasjon i rimelig tid, og kundens beføyelser.
• Returordningen — hvem som må ta imot EE-avfallet ditt uten å ta betalt — Mottaksplikten hos forhandler, kommunale mottak, og det som gjelder for næringsavfall.
• Risikovurdering av elektrisk arbeid — kravet, ikke skjemaet — Den skriftlige risikovurderingen: hva den skal dekke i en elektrikerbedrift.

S

• Sakkyndig kontroll — utstyret som ikke får brukes uten gyldig kontroll — Hvilket utstyr som omfattes, tolvmånedersregelen, og forskjellen fra egen kontroll.
• Salgsdokumentasjon — de punktene fakturaen må ha, uten unntak — Innholdskravene til faktura, og konsekvensen når ett av punktene mangler.
• Samsvarserklæring — hva forskriften krever, og hva den ikke er — Hvem som skriver under, når, og hva erklæringen faktisk sier — fel § 12.
• SHA-plan — byggherrens dokument, dine plikter — Hva SHA-planen krever av deg som arbeidsgiver på en byggeplass.
• Sikker jobbanalyse — vurderingen som gjøres der jobben skal skje — Den konkrete gjennomgangen før jobben starter — hvem, hva og hvor lenge.
• Sikkerhetsdatablad — arket ingen leser før det haster — Hva bladet må inneholde, kravet om norsk språk, og de punktene som betyr noe i felt.
• Sikkerhetsloven — kravene som følger med et oppdrag på et skjermet anlegg — Hva som gjør et anlegg skjermingsverdig, og hva som kreves av en leverandør som slipper inn.
• Sikkerhetsskilting — skiltet som er der fordi faren ikke lot seg fjerne — Fargekodene, når skilting kreves, og avsperringen som må stå der montøren ikke ser den.
• Skriftlig arbeidsavtale — fristen og de punktene som må stå der — Fristen etter aml. § 14-5 og innholdslisten i § 14-6, i praktisk form.
• Sletting av personopplysninger — og de fristene som slår tilbake — Lagringsbegrensning, retten til sletting, og hvorfor lovpålagt oppbevaring går foran.
• Sluttkontroll — kontrollen samsvarserklæringen hviler på — Visuell kontroll, målinger og rapport — det som må gjøres før du signerer.
• Sluttrapport for avfall — der planen møter kvitteringene fra mottaket — Hva rapporten skal vise, hvor tallene kommer fra, og hvorfor kvitteringene må samles underveis.
• Stillas — trinnene i opplæringen, og skiltet som avgjør om du kan gå opp — Høydetrinnene i opplæringen, kontrollen før bruk, og hvorfor en flyttet plank er ombygging.
• Stoffkartotek — kravet som også gjelder kontaktspray og silikon — Hvilke produkter som skal i kartoteket, og hvor det må være tilgjengelig.
• Støy på arbeidsplassen — verdiene som utløser plikter, og støyen som glemmes — Tiltaksverdien på 80 dB(A), grensen på 85, og verktøyene som passerer begge på minutter.
• Substitusjonsplikt — plikten til å velge bort det farligste alternativet — Hjemmelen i produktkontrolloven § 3a, vurderingen som skal dokumenteres, og hvordan den gjøres.
• Sykepenger — arbeidsgiverperioden, vilkårene og veien videre — Arbeidsgiverperioden, vilkårene for sykepenger og når en ny periode starter.
• Søndagsarbeid — vilkåret, tidsrommet og regelen om annenhver søndag — Når søndagsarbeid er lov, hvor døgnet begynner og slutter, og retten til annenhver søndag fri.

T

• Tap på krav — vilkårene for å korrigere merverdiavgiften — Når tapet regnes som konstatert, og hvorfor uenighet ikke gir korrigering.
• Taushetsplikt — det du vet om kundens anlegg er ikke ditt å fortelle — Kontrakten, forretningshemmelighetene og personopplysningene — de tre kildene til taushetsplikt.
• Tidfesting — fakturadatoen bestemmer terminen, ikke betalingen — Månedsfristen for fakturering, og hvorfor fakturadatoen styrer mva-terminen.
• Tilknytningsplikt — når nettselskapet må si ja, og når det kan la være — Hjemmelen i energiloven § 3-4, unntaksadgangen, og tilknytning med vilkår om utkobling.
• Timeregistrering — to regelverk krever timene dine, av to grunner — Arbeidstidsoversikten etter aml. § 10-7, og hvordan den skiller seg fra timelisten.
• Tinglysing — kabelen over naboens tomt trenger mer enn en muntlig avtale — Servitutt, rettsvern og tinglysing — og hvorfor muntlige avtaler ryker ved eierskifte.

U

• Utstyrsdokumentasjon — hva som må følge med utstyret du monterer — CE-merking, samsvarserklæring og norsk bruksanvisning — sjekken før montering.

V

• Varme arbeider — kravet som rammer krymping og vinkelsliper, ikke bare sveising — Hva som regnes som varme arbeider, sertifikatet på fem år, og vilkåret som avgjør oppgjøret.
• Varsling av alvorlig arbeidsulykke — de første timene avgjør resten — Hvem som varsles, hva som regnes som alvorlig, og hvorfor stedet ikke skal ryddes.
• Verneombud — når plikten inntrer, og hva ombudet kan gjøre — Terskelen for plikt, valg, opplæring — og retten til å stanse farlig arbeid.
• Verneombudets stansingsrett — den ene fullmakten som slår gjennom alt — Når stansingsretten kan brukes, hvordan den varsles, og hva som skjer i timene etterpå.
• Vernerunde — runden som gjør kartleggingen ekte — Hvordan runden gjennomføres i verksted, lager, bil og på byggeplass.
• Vibrasjoner fra håndverktøy — regnestykket som avgjør hvor lenge boret kan gå — Verdiene 2,5 og 5 m/s², hvordan brukstid regnes om til eksponering, og hva skaden er.

Y

• Yrkesskadeforsikring — plikten, dekningen og hullet for innehaveren — Forsikringsplikten for ansatte, og hvorfor innehaveren selv ikke er dekket.

Å

• Årlig FSE-kurs — hvem som må ha det, og hva det skal inneholde — Hvorfor FSE-opplæringen gjentas årlig, og hva dokumentasjonen må vise.