A

• A-konto: delfakturering som går opp i sluttoppgjøret — Opptjent etter fremdrift minus tidligere fakturert, pluss mva. Med regnet eksempel.
• Aggregat: dimensjonering i kVA, ikke i kilowatt — Kontinuerlig last i kVA, og startbehovet til største motor. Det største tallet bestemmer.
• Akkordgrunnlag og akkordoverskudd: regnestykket på laget — Akkordsum minus utbetalt a-konto gir overskuddet, som fordeles på lagets timer.
• Arbeidsgiveravgift per sone: grunnlag, sats og kroner — Grunnlag × sonesats. Med eksempel som viser hva sone betyr per ansatt i kroner.
• Armaturplassering: regn senteravstand og kantavstand — c/c = 1,25 til 1,5 × høyden over arbeidsplanet, kantavstand cirka halve c/c.

B

• Batterikapasitet for nødlys: fra watt til amperetimer — Ah = (effekt / spenning) × timer, delt på virkningsgrad og utnyttelse, ganget med aldring.
• Belastning i tavle: hvor mye varme kapslingen tåler — Effekttap inn, temperaturstigning ut. Regnestykket som avgjør om vernene må derates.
• Belysningsstyrke: måling i lux, jevnhet og vedlikeholdt verdi — Rutenett, gjennomsnitt og minsteverdi. Jevnhet Uo = Emin delt på gjennomsnittet.
• Break-even på en ny servicebil: årskostnad delt på DB per time — Årskostnad delt på DB per fakturert time gir timene bilen må skaffe for å gå i null.
• Budsjettavvik: to formler som gjør tallet brukbart — Mengdeavvik = mengdedifferansen × budsjettpris. Prisavvik = prisdifferansen × faktisk mengde.

C

• Cos fi og effektfaktor: P, Q og S regnet ut — S = √3 × U × I, P = S × cos fi, Q = √(S² − P²). Med regnet eksempel begge veier.

D

• Dekningsbidrag per jobb: formelen og et regnet eksempel — DB = inntekt − variable kostnader. Med regnet jobb og DB per time som sammenlignbart tall.
• Dekningsgrad per montør: formelen og fellen i prosenten — DG per montør = (omsetning − direkte kost) / omsetning. DB per fakturert time er tallet som teller.

E

• Effekttap i kabel: regn watt, og deretter kroner — P = 3 × I² × R trefas, 2 × I² × R enfas. Med eksempel og regnestykket for årskostnaden.
• Etterkalkyle: avviket mellom kalkylen og virkeligheten — Kalkyle mot faktisk per kostnadsart, og avviket brutt ned på timer og materiell.

F

• Fakturerbar grad: regn hva ett prosentpoeng er verdt — Fakturerte timer delt på tilstedetimer, og hva ett prosentpoeng betyr i kroner per år.
• Fasekompensering: regn kvar-behovet på fem minutter — Qc = P × (tan fi1 − tan fi2), med eksempel fra 0,80 til 0,95 og strømmen i batteriet.
• Feriepenger: satsen, grunnlaget og trekket i juni — Sats etter ferieloven § 10, grunnlag uten utgiftsdekning, og trekket 30/26 ved fem uker.
• Forsinkelseskostnad per dag: tre poster som må summeres — Dagmulkt pluss egne riggkostnader pluss omdisponering. Sammenlign med prisen på å ta det igjen.
• Forskuddstrekk: hva som trekkes, av hva, og når — Trekkgrunnlag ganger sats, trekkfrie ytelser holdt utenfor, og pengene på egen konto.
• Fyllingsgrad i rør: arealformelen og trekkelengden — Sum av kabelareal delt på rørets innvendige areal, under 40 prosent. Bøyene avgjør resten.

G

• Garantiavsetning: hvor mye må settes av på årets omsetning? — Historisk garantikost i prosent av omsetning, ganget med årets omsetning.
• Gjennomsnittlig betalingstid: formelen og de to tidene — Kundefordringer delt på omsetning inkl. mva, ganget med 365. Mva må med i nevneren.
• Gruppering av kurser: del bunten, ikke doble tverrsnittet — Faktoren følger antall kurser i bunten. Tre bunter med avstand slår én stor bunt.

I

• Indeksregulering av avtalepris: formelen og avtaleteksten — Ny pris = gammel pris × (ny indeks / gammel indeks). Avtalen må peke på indeks og basismåned.
• Innkjøpsrabatt og nettopris: kjederabatter multipliseres — Nettopris = listepris × (1 − rabatt1) × (1 − rabatt2). Kjederabatter legges aldri sammen.
• Isolasjonsmotstand: regnestykket bak en lav måling — Parallellformelen forklarer lave verdier, og temperaturen forklarer resten. Med søkemetode.

J

• Jordelektrode og overgangsmotstand: formel og eksempel — Formelen for en vertikal stav, regnet eksempel, og hvorfor tykkelse betyr nesten ingenting.
• Jordfeilbryter utløsetid: hva instrumentet faktisk måler — To målepunkter, to grenser, og regnestykket RA × IΔn som knytter tiden til berøringsspenningen.

K

• Kabelkapasitet i rør: Iz når varmen ikke slipper ut — Iz = tabellverdi for forleggingsmåten × grupperingsfaktor × temperaturfaktor. Med regnet eksempel.
• Kabeltverrsnitt: tre krav, og det groveste vinner — Strømføringsevne, spenningsfall og kortslutningståleevne — regnet hver for seg, det groveste vinner.
• Kapitalbinding i varelager: regn hva lageret koster å ha — Lagerverdi × lagerholdssats. Satsen er rente pluss plass, forsikring, håndtering og ukurans.
• KID-nummer og kontrollsiffer: modulus 10 og modulus 11 — Modulus 10 og modulus 11 regnet steg for steg, med to eksempler og spesialtilfellene.
• Kjøregodtgjørelse: regn den trekkfrie og den trekkpliktige delen — Utbetalt km-sats mot skattefri sats. Differansen er trekkpliktig og avgiftspliktig lønn.
• Kondensatorbatteri: lønnsomheten regnet i tre poster — Spart nettleie pluss lavere tap pluss frigjort kVA, mot prisen på batteriet.
• Kortslutningsbidrag fra solcelleanlegg: to helt ulike regnestykker — Isc er nesten lik Impp på DC-siden, og vekselretteren gir bare 1,0 til 1,5 × In på AC-siden.
• Kortslutningsstrøm Ik: den høyeste og den laveste — Ik ved trafoen bestemmer bryteevnen, Ik i enden av kursen bestemmer om vernet slår ut.
• Kostnad per kilometer: full kostnad og marginalkostnad — Full kostnad = alle årskostnader delt på km. Marginal = bare de variable. To ulike beslutninger.
• Kundeverdi over tid: formelen og frafallsraten som avgjør — CLV = årlig DB delt på frafallsraten. Med avkastningskrav: DB delt på (rente + frafall).
• Kurser per fase: fordeling, ubalanse og nøytralstrøm — Formelen for nøytralstrøm ved ubalanse, regnet eksempel, og hvorfor harmoniske gjør det verre.

L

• Ladeeffekt elbil: fra ampere til kilowatt til timer — P = √3 × U × I for trefas, ladetid = kWh delt på effekt og virkningsgrad. Med eksempel.
• Lageromsetningshastighet: hvor mange ganger snur lageret? — Omløp = vareforbruk delt på snittlager. Liggetid = 365 delt på omløpet.
• Lastbalansering av ladeanlegg: regnestykket på tilgjengelig effekt — Tilgjengelig strøm = hovedsikring minus øvrig makslast. Delt på antall biler, med 6 A som gulv.
• Lekkasjestrøm: regnestykket bak en jordfeilbryter som slår ut — Budsjettet er 30 prosent av IΔn, ikke 100. Med måling, regnet eksempel og tiltakene.
• Likviditetsbehov: arbeidskapitalen og kontantsyklusen i dager — Fordringer + lager + uopptjent arbeid − leverandørgjeld. Og syklusen i dager.
• Lysberegning med lumenmetoden: antall armaturer på et rom — N = (lux × areal) / (lumen × utnyttelsesfaktor × vedlikeholdsfaktor). Med eksempel.
• Lærling kostnad og bidrag: regnestykket over to år — Lønnsstige og veiledning mot fakturerbare timer og tilskudd, regnet år for år.
• Lønnsomhet på serviceavtaler: hele regnestykket, ikke bare timene — Avtalepris minus medgått tid, materiell og beredskap. Med mersalget regnet som egen post.

M

• Maksimal kabellengde: regn meterne vernet tillater — L = (Zs_maks − Ze) delt på kabelens motstand per meter tur-retur. To vernkurver, to svar.
• Materialpåslag: formelen, og forskjellen på påslag og margin — Påslag regnes av innpris, margin av utpris. Med omregningsformelen begge veier.
• Motorstart og spenningsdipp: formelen og de to tavlene — Dipp = S_start delt på (S_k + S_start). Startstrømmen er 5 til 8 ganger merkestrømmen.
• Motorstrøm: fra kilowatt på skiltet til ampere i kabelen — I = P / (√3 × U × cos fi × virkningsgrad). Med eksempel på 11 kW og tall for startstrøm.
• Mva ved fritak og unntak: forskjellen som avgjør fradraget — Fritatt gir fradrag, unntatt gir det ikke. Med regnestykket for forholdsmessig fradrag.
• Mva-oppgjør per termin: regnestykket og tidfestingen — Utgående minus inngående per termin. Fakturadatoen avgjør, ikke betalingsdatoen.

N

• Nullpunktsomsetning: hvor mye må inn før noe blir igjen — Faste kostnader delt på dekningsgraden, omregnet til timer per montør og margin.

O

• Obligatorisk tjenestepensjon: regn den reelle kostnaden — 2 prosent av lønn fra første krone, pluss arbeidsgiveravgift av selve innskuddet.
• Opptjent inntekt (WIP): regn verdien av arbeid i arbeid — Fullføringsgrad × kontraktssum = opptjent. Minus fakturert gir eiendel eller gjeld.
• Overspenningsvern dimensjonering: regnestykket ingen gjør — Up_effektiv = Up + cirka 1 kV per meter tilkoblingsledning, og må ligge under utstyrets Uw.
• Overtid mot nyansettelse: hvor går break-even? — Årskostnad for en ny ansatt delt på kostnaden per overtidstime gir break-even i timer.
• Overtidstillegg: lovens minstekrav og regnestykket — Minst 40 prosent etter aml. § 10-6, regnet av avtalt timelønn. Med eksempel og grensene.

P

• Parallelle kabler: når to ledere skal dele én strøm — Iz = n × Iz1 × grupperingsfaktor, og kravet om lik lengde, tverrsnitt og forlegging.
• Produktivitetsgrad: hvor fort går arbeidet mot standarden? — Opptjente standardtimer delt på brukte timer. Over 1 er raskere enn standard.
• Prosjektmargin underveis: regn på det som gjenstår — Margin = kontraktssum − (påløpt + estimert gjenstående). Budsjettet er ikke prognosen.
• Purregebyr og forsinkelsesrente: formel og grenser — Rente = hovedstol × sats × dager/365. Gebyret er en fastsatt brøk av inkassosatsen.

R

• Rabatt og volumkrav: formelen som stopper de fleste rabatter — Nødvendig volumøkning = rabatt / (dekningsgrad − rabatt). Begge som desimaltall.

S

• Saldoavskrivning av varebil: regn restverdien år for år — Fast prosent av restsaldo hvert år, med eksempel — og oppgjøret når bilen selges.
• Samtidighetsfaktor: den dimensjonerende strømmen Ib — Ib = sum av kursenes strøm × ks. Eksempel på en fordeling, og lastene faktoren ikke gjelder.
• Sløyfeimpedans Zs: beregning, måling og temperatur — Zs = Ze + (R1 + R2), regnet fra lengde og tverrsnitt — og korrigert for varm kabel.
• Solcelleanlegg: dimensjonering fra takflate til årsproduksjon — kWp fra areal, kWh fra spesifikk produksjon, og strengspenningen som stiger i kulde.
• Spenningsfall enfas: formelen, tallene og faktor 2 — Formelen med faktor 2, et regnet eksempel på 2,5 mm², og feilen som halverer svaret.
• Spenningsfall ringnett: finn punktet med lavest spenning — Momentmetoden: last ganger motsatt avstand, delt på ringlengden. Med snupunktet regnet ut.
• Spenningsfall trefas: kvadratrot tre, ikke to — Formelen med kvadratrot tre, eksempel på 63 A over 40 meter, og når reaktansen teller.
• Spenningskvalitet: avviket i prosent, og grensen som gjelder — Avvik i prosent mot nominell spenning, målt i tilknytningspunktet over tid.
• Strømføringsevne og korreksjonsfaktorer: Iz i praksis — Iz = tabellverdi × alle korreksjonsfaktorene. Faktorene multipliseres, og de biter hardt.
• Svinn på lager: formelen, prosenten og de fire årsakene — Svinn = bokført minus talt. I prosent av vareforbruket, og omregnet til omsetningen det koster.
• Sykefraværskostnad: lønnen pluss bidraget som uteble — Lønnskost i arbeidsgiverperioden pluss tapt dekningsbidrag på timene som ikke ble solgt.
• Sykepenger i arbeidsgiverperioden: 16 dager og et grunnlag — 16 kalenderdager, grunnlag fra de siste fire ukene, og betaling kun for arbeidsdager.

T

• Temperaturkorreksjon på kabel: Iz ned, motstand opp — Iz × temperaturfaktor for varmen utenfra, R × (1 + 0,00393 × dT) for varmen i lederen.
• THD harmonisk forvrengning: formelen og hva den koster — THD = roten av summen av harmoniske i annen, delt på grunnharmonisk. Med nøytralstrømmen regnet.
• Tilbudspris med risikopåslag: regn risikoen i kroner — Forventet kost pluss sannsynlighetsvektet risiko, delt på 1 minus dekningsgraden.
• Timepris fra selvkost: regnestykket bak tallet på tilbudet — Selvkost per fakturerbar time, delt på 1 minus dekningsgraden. Med hele regnestykket vist.
• Timepris ved ulike belegg: samme kostnad, fire ulike priser — Selvkost = årskostnad delt på (tilstedetimer × belegg). Følsomhetstabell fra 70 til 85 prosent.
• Transformator: kVA-behov, strøm og kortslutningsstrøm — In = S / (√3 × U) på begge sider, Ik = In / uk, og belastningsgraden som avgjør reserven.
• Transformatorytelse: hvor mange kVA bygget faktisk trenger — S = sum P × ks / cos fi, pluss vekstreserve. Med eksempel fra et næringsbygg.

U

• UPS dimensjonering: tre regnestykker som må gjøres samtidig — S = P / cos fi, batteriets Wh = P × t / virkningsgrad, og varmetapet som må kjøles bort.
• Utkoblingstid: regnestykket bak sekundkravet — Zs ≤ U0 / Ia. Kravtiden hentes fra delnorm 41, Ia fra vernets utløserkurve.

V

• Varmekabel: effekt per kvadratmeter, lengde og avstand — Effektbehov × fri flate gir watt, delt på W/m gir lengde, og c/c = flate delt på lengde.
• Varmetap og effektbehov: fra U-verdier til watt i rommet — Q = sum(U × A) × dT pluss 0,33 × n × V × dT. Med regnet rom og watt per kvadratmeter.
• Varmtvannsbereder: regn energien, tiden og antall dusjer — Q = liter × 1,163 × dT gir kWh, delt på elementeffekt gir timer. Med blandet volum til slutt.

Å

• Årlige arbeidstimer per montør: nevneren alt annet hviler på — Brutto 1 950 timer, minus ferie, helligdager, kurs og fravær, ganget med fakturerbar grad.