Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Kabelkapasitet i rør: Iz når varmen ikke slipper ut

En kabel i rør tåler mindre strøm enn den samme kabelen i friluft, fordi røret hindrer varmen i å komme bort — og legger du flere kurser i samme rør, faller kapasiteten videre. Regnestykket er tabellverdien for forleggingsmåten ganget med grupperingsfaktoren og temperaturfaktoren, og resultatet overrasker ofte på 2,5 kvadratmillimeter.

Hjemmel og kilde

Forleggingsmåter, tabellverdier for strømføringsevne og korreksjonsfaktorer for gruppering og temperatur er beskrevet i NEK 400 delnorm 52; verdiene slås opp der. Sammenhengen mellom vern og kabel, altså at merkestrømmen ikke får overstige Iz, følger av delnorm 43. Beregningen dokumenteres etter FEL § 12.

Hvorfor røret senker kapasiteten

En kabels strømføringsevne bestemmes av hvor varm lederen blir, og hvor varm den blir bestemmes av hvor lett varmen kommer bort. Et rør legger et luftlag og en plastvegg mellom kabelen og omgivelsene, og begge isolerer.

Derfor har standarden egne forleggingsmåter: kabel i rør på vegg, kabel i rør i isolert vegg, kabel direkte på vegg, kabel i kabelbro og så videre. Hver av dem har sin tabellverdi, og forskjellen mellom den beste og den verste for samme tverrsnitt er stor.

Det er også grunnen til at en kurs som er godkjent i ett rom ikke automatisk er godkjent i et annet. Flyttes den samme kabelen fra en åpen bro til et rør i en isolert yttervegg, endres tabellverdien selv om ingenting annet er gjort.

Formelen og hvilke ledere som telles

Iz = I_tabell × k_gruppering × k_temperatur.

Grupperingsfaktoren avhenger av hvor mange belastede ledere som ligger i samme rør. Belastet betyr fase eller nøytral som fører strøm — beskyttelseslederen telles ikke, og nøytralen i et symmetrisk trefassystem telles heller ikke.

En enfas kurs har to belastede ledere. Tre enfas kurser i samme rør har altså seks, og det er antallet kurser og ikke antallet kabler som gir faktoren.

Temperaturfaktoren gjelder omgivelsestemperaturen rundt røret. Ligger røret i et teknisk rom som holder 40 grader, er den faktoren mindre enn én selv om ingenting annet er galt.

  • Beskyttelseslederen telles ikke som belastet leder
  • Nøytralen i et symmetrisk trefassystem telles ikke, men i et system med mye harmoniske gjør den det
  • Faktorene multipliseres, de legges ikke sammen

Eksempel: tre kurser i samme rør i isolert vegg

Tre enfas stikkontaktkurser på 2,5 kvadratmillimeter skal legges i samme rør gjennom en isolert vegg. Omgivelsestemperatur 30 grader.

Tabellverdien for denne forleggingsmåten er slått opp i standarden til 18,5 ampere. Grupperingsfaktoren for tre kurser i samme rør er slått opp til 0,70. Temperaturfaktoren er 1,0 ved 30 grader.

Iz = 18,5 × 0,70 × 1,0 = 12,95 ampere.

Det betyr at et vern på 16 ampere ikke kan brukes. Kravet er at vernets merkestrøm ikke overstiger Iz, og 16 er større enn 12,95. Enten må vernet ned til 13 ampere, kablene opp til 4 kvadratmillimeter, eller kursene fordeles på flere rør.

Dette er den vanligste skjulte feilen i boliginstallasjoner: tre kurser i ett rør er praktisk, ser ryddig ut, og gjør 16 A-vernet ulovlig uten at noe synes.

Rør i isolasjon er verstefallet

Et rør som ligger inne i isolasjonen, og ikke bare i en isolert vegg, er den strengeste forleggingsmåten som finnes i praksis. Isolasjonen er designet for å hindre varme i å passere, og den gjør ingen unntak for varmen fra kabelen din.

Konsekvensen er at samme kabel kan ha nesten halvert strømføringsevne sammenlignet med fri forlegging. Det er ikke en marginal justering, det er en annen kurs.

Praktisk regel: hvis røret er helt omsluttet av isolasjon på en strekning som er lengre enn en halv meter, er det den strenge forleggingsmåten som gjelder for hele kursen. En kort passasje gjennom en vegg er noe annet enn femten meter i et isolert tak.

Løsningene når tallet ikke holder

Grovere kabel er den enkleste, og ofte den billigste når røret uansett skal trekkes. Fra 2,5 til 4 kvadratmillimeter koster lite i materiell og løser problemet permanent.

Flere rør er den nest enkleste. To rør med hver sin kurs har ingen gruppering seg imellom så lenge de ligger med avstand, og da faller faktoren bort.

Mindre vern er den tredje, og den er lovlig — men da må kunden vite det. En stikkontaktkurs på 13 ampere fungerer i praksis for det meste, men den slår ut hvis noen kobler til en varmeovn og en støvsuger samtidig.

Det som ikke er en løsning, er å håpe at kursen aldri blir fullt belastet. Beregningen skal gjøres mot vernets merkestrøm, ikke mot den lasten som tilfeldigvis står der i dag.

Vanlige spørsmål

Teller grupperingsfaktoren hvis kursene aldri går samtidig?

Standarden gir rom for å ta hensyn til at ikke alle kurser er belastet samtidig, men det krever at forutsetningen er reell og dokumentert. En antakelse om at kunden ikke bruker alt på en gang er ikke god nok. Er det derimot snakk om kurser som er gjensidig utelukkende i styringen, er det en annen sak.

Hva med kabler i kabelbro i stedet for rør?

Kabelbro er en egen forleggingsmåte med sin egen tabellverdi, og den er som regel gunstigere enn rør fordi luften kommer til. Men grupperingsfaktoren gjelder fortsatt: ligger tjue kabler tett i tett i broen, varmer de hverandre, og korreksjonen kan bli hardere enn i et rør med tre.

Må jeg regne på gruppering i et tomrør jeg legger for fremtiden?

Du regner på det som faktisk trekkes. Men legger du et rør som er ment å ta flere kurser senere, er det verdt å skrive ned hvor mange kurser røret er dimensjonert for — ellers vil neste elektriker fylle det, og beregningen faller sammen uten at noen gjorde noe galt.

Gjelder dette også for jordkabel i rør?

Ja, men med andre tabellverdier. Kabel i rør i jord har sin egen forleggingsmåte, og der kommer i tillegg jordas varmemotstand og leggedybden inn i bildet. En jordkabel i rør tåler mindre enn den samme kabelen direkte i grøft, av nøyaktig samme grunn: luftlaget i røret isolerer.

Les videre