Hjemmel og kilde
Prinsippene for parallellkobling av ledere og for korreksjon ved gruppering er beskrevet i NEK 400 delnorm 52 og 43; faktorene slås opp der. Beregningen inngår i dokumentasjonen etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) § 12.
Formelen og de fire betingelsene
Iz_total = n × Iz_enkelt × k_gruppering, der n er antall parallelle ledere per fase.
Betingelsene for at formelen i det hele tatt gjelder: lederne må ha samme tverrsnitt, samme lengde, samme materiale og samme forleggingsmåte. Bryter du én av dem, fordeler ikke strømmen seg likt, og den ene lederen tar mer enn sin del.
Fordelingen følger impedansen. To ledere der den ene er 40 meter og den andre 46 meter fordeler seg omtrent 53/47 — det høres uskyldig ut, men på en kurs som ligger på grensen betyr det at den korte lederen går varm mens den lange går kald.
- Samme tverrsnitt, samme lengde, samme materiale, samme forleggingsmåte
- Grupperingsfaktoren gjelder også når kablene tilhører samme kurs
- Minst to ledere per fase — og fasene skal legges symmetrisk i forhold til hverandre
Eksempel: 2 x 95 kvadratmillimeter mot 1 x 185
En stigeledning på 300 A skal fram. Alternativet er én kabel på 185 kvadratmillimeter eller to på 95.
Anta at strømføringsevnen for én 95-kabel i den aktuelle forleggingen er slått opp i standarden til 224 A, og at grupperingsfaktoren for to kabler i samme trasé er 0,85.
Iz_total = 2 × 224 × 0,85 = 380 A. Det holder til 300 A med god margin.
Uten grupperingsfaktoren hadde regnestykket gitt 448 A, altså et anlegg som ser ut til å ha 49 prosent margin når det i virkeligheten har 27. Forskjellen er nøyaktig den varmen kablene gir hverandre.
Spenningsfallet regnes på det samlede tverrsnittet: to ledere på 95 oppfører seg som 190 kvadratmillimeter, ikke som 95. Det er den ene gevinsten som faktisk er full.
Vern og kortslutning på parallelle ledere
Overbelastningsvernet plasseres i den enden der de parallelle lederne er samlet, og dimensjoneres mot Iz_total. Så langt er det enkelt.
Kortslutningsvernet er verre. Skjer en feil midt på den ene lederen, mates feilstedet fra begge ender: fra vernet gjennom den skadde lederen, og fra den friske lederen i motsatt retning. Den friske lederen har ikke noe vern foran seg i den retningen, og strømmen den ser kan ligge under vernets utløsestrøm.
Det er derfor parallellføring skal legges slik at mekanisk skade er lite sannsynlig — samme trasé, samme beskyttelse, ingen skjøter — og hvorfor to ledere er minimum: med tre eller flere blir feilbildet enda vanskeligere å beregne. Kravene til hvordan dette løses står i NEK 400 delnorm 43.
Når parallellføring er riktig, og når det er en snarvei
Parallellføring er riktig når én kabel blir for stiv til å trekkes eller termineres, når traséen har bøyer som en grov kabel ikke kommer rundt, eller når to mindre kabler er vesentlig billigere enn én grov.
Det er en snarvei når begrunnelsen er at det lå en kabel der fra før og en til er raskere enn å bytte. Da havner du gjerne med to ulike tverrsnitt, ulike lengder eller ulik alder på isolasjonen, og hele forutsetningen for beregningen faller bort.
En tommelfingerregel som holder: hvis du ikke kan skrive ned lengde, tverrsnitt og forleggingsmåte for begge lederne og få identiske tall, skal du ikke parallellføre dem.
Vanlige spørsmål
Kan jeg parallellføre to kabler med ulikt tverrsnitt?
Nei. Strømmen fordeler seg etter impedans, så den groveste lederen tar mest — og den tynneste kan likevel bli overbelastet fordi den er dimensjonert for mindre. Vernet ser bare summen og oppdager ingenting. Har du bare ulike kabler tilgjengelig, er svaret å legge én ny av riktig type.
Gjelder grupperingsfaktoren når kablene er i samme kurs?
Ja. Faktoren handler om varme, ikke om hvilken kurs kabelen tilhører. To kabler som ligger inntil hverandre varmer hverandre uansett om de fører samme strøm eller ulike kurser, og korreksjonen skal med i begge tilfeller.
Les videre
- Strømføringsevne og korreksjonsfaktorer: Iz i praksis — Grupperingsfaktoren i formelen er én av korreksjonsfaktorene som forklares der.
- Kabeltverrsnitt: tre krav, og det groveste vinner — Valget mellom én grov og to tynne kabler avgjøres av de samme tre kravene.
- Stigeledning — Parallellføring brukes nesten alltid på stigeledninger, og begrepet forklares der.
- Spenningsfall — Spenningen som blir igjen i kabelen: vokser med lengde og strøm, faller med tverrsnitt.
- Gruppering av kurser: del bunten, ikke doble tverrsnittet — Faktoren følger antall kurser i bunten. Tre bunter med avstand slår én stor bunt.