Hjemmel og kilde
Avregningsforskriften med definisjonen av plusskunde og reglene om måling og avregning, og energiloven med konsesjonsreglene som ordningen avgrenser mot.
Vilkårene for å være plusskunde
Kunden må ha forbruk og produksjon bak samme tilknytningspunkt, produksjonen må ikke overstige 100 kW innmatet effekt, og kunden skal ikke ha konsesjonspliktig anlegg. Er alle tre oppfylt, håndteres anlegget som en plusskunde av nettselskapet.
Grensen gjelder innmatingen til nettet, ikke installert effekt i seg selv. Et anlegg som er større, men som begrenses slik at innmatingen holder seg under grensen, kan derfor fortsatt være innenfor — men den begrensningen må være reell og dokumentert.
Meldingen og målingen
Produksjonsanlegget skal meldes til nettselskapet, og nettselskapet setter opp måling som registrerer både uttak og innmating. Uten riktig måling blir overskuddet enten usynlig eller feilavregnet, og det er en av de vanligste kildene til misfornøyde solcellekunder.
Meldingen sendes i nettselskapets ordinære meldingssystem, og den skal være behandlet før anlegget settes i drift. Dette er installatørens jobb, og det er også her ferdigstillelsen ofte stopper opp fordi meldingen ble sendt for sent.
- Meld anlegget til nettselskapet i god tid.
- Vent på svar før anlegget settes i drift.
- Kontroller at målingen registrerer innmating.
- Dokumenter effektbegrensning der den er nødvendig.
Oppgjøret for overskuddet
Kraft som forbrukes i egen bygning avregnes ikke over nettet i det hele tatt, og det er der den økonomiske gevinsten er størst — kunden slipper både kraftpris, nettleie og avgifter på den delen. Overskuddet som mates inn selges til en kraftleverandør, og prisen avtales med leverandøren.
Plusskunden slipper å betale fastledd for innmatingen. Selve prisen på solstrømmen er derimot ikke regulert, og den varierer mellom kraftleverandørene. Det er verdt å si til kunden før anlegget prosjekteres, fordi lønnsomheten avhenger mer av eget forbruk enn av salgsprisen.
Over 100 kW
Passerer innmatingen grensen, faller anlegget utenfor plusskundeordningen og må håndteres som ordinær produksjon, med de kravene til avtaler og eventuelt konsesjon som følger. Det er en betydelig forskjell i administrasjon.
Derfor er grensen et bevisst prosjekteringsvalg på større tak. Enten holder man seg under med effektbegrensning, eller så tar man kostnaden ved å gå over med åpne øyne. Det som ikke fungerer er å oppdage grensen etter at anlegget er montert.
Deling av kraft mellom bygg
Det er også åpnet for at produksjon kan deles mellom flere målepunkter på samme eiendom, innenfor rammer fastsatt i forskrift. Det gjør det mulig for et sameie eller et næringsbygg med flere målere å utnytte produksjonen bedre enn før.
Reglene her har vært i utvikling de siste årene, og både effektgrenser og vilkår er blitt endret. Sjekk gjeldende regelverk mot NVE før du prosjekterer et delingsanlegg, og bygg ikke lønnsomhetsberegningen på en ordning som er beskrevet i en artikkel fra i fjor.
Batteri bak samme målepunkt
Et batteri sammen med solcelleanlegget endrer regnestykket, fordi mer av produksjonen kan brukes selv i stedet for å mates ut. Batteriet kan også kutte effekttopper, og det er den delen som gir mest igjen på et anlegg med lading eller store laster.
Teknisk stiller batteriet egne krav til plassering, brannsikkerhet, ventilasjon og merking, og det skal fremgå av anleggets dokumentasjon. Kombinasjonen sol og batteri gjør også at anlegget kan være spenningssatt fra flere kilder samtidig, og det må den som skal arbeide på anlegget senere kunne lese ut av merkingen.
Det elektrikeren må ha på plass
Anlegget krever samsvarserklæring som alt annet, og dokumentasjonen skal omfatte vekselretter, vern, jording, brytere for sikker frakobling og merking som gjør at brannvesen og andre forstår at bygget har egen produksjon.
Merkingen er ikke en formalitet: et tak med solceller er spenningssatt på likestrømsiden så lenge sola skinner, uansett om hovedbryteren er av. Det er informasjon den som kommer til bygget i en nødsituasjon trenger å ha på veggen.
Vanlige spørsmål
Hva er grensen for å være plusskunde?
Innmating på inntil 100 kW til nettet, med forbruk og produksjon bak samme tilknytningspunkt og uten konsesjonspliktig anlegg. Grensen gjelder innmatet effekt, ikke nødvendigvis installert panelareal.
Får kunden betalt for all strømmen som produseres?
Nei, bare for det som mates inn på nettet. Strøm som brukes i egen bygning er verdt mer, fordi kunden slipper både kraftpris, nettleie og avgifter på den delen. Egen bruk er derfor kjernen i lønnsomheten.
Må solcelleanlegget meldes til nettselskapet?
Ja. Produksjonsanlegget skal meldes, og nettselskapet skal ha behandlet meldingen og satt opp riktig måling før anlegget settes i drift.
Kan et borettslag dele produksjonen mellom leilighetene?
Det er åpnet for deling av produksjon mellom målepunkter på samme eiendom innenfor rammer fastsatt i forskrift. Reglene har vært under endring, så gjeldende vilkår og effektgrenser bør sjekkes hos NVE før prosjektering.
Les videre
- Avregningsforskriften — regelverket bak målepunktet, målerstanden og fakturaen — Plusskundedefinisjonen og målereglene står i samme forskrift.
- Tilknytningsplikt — når nettselskapet må si ja, og når det kan la være — Tilknytning av produksjon følger de samme reglene som forbruk.
- Samsvarserklæring for solcelleanlegg: hva kreves? — Dokumentasjonen for anlegget følger de vanlige kravene.
- Solcelleanlegg: dimensjonering fra takflate til årsproduksjon — Dimensjoneringen avgjør om anlegget holder seg under grensen.
- Anleggskonsesjon — grensen mellom det nettselskapet kan bygge og det NVE må si ja til — Anleggskonsesjon etter § 3-1 mot områdekonsesjon etter § 3-2 — og hva det gjør med framdriften.
- Elsertifikater — hvorfor svaret på «får vi sertifikater» nå er nei — Hva ordningen var, hvorfor den er stengt, og hva som faktisk gjelder for nye anlegg.