Hjemmel og kilde
NEK 400 delnorm 443 om beskyttelse mot transiente overspenninger og delnorm 534 om valg og montasje av overspenningsvern. Produktstandard NEK EN 61643-11. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL).
Hva et overspenningsvern gjør på mikrosekundet
I normal drift er vernet nesten uendelig motstand og gjør ingenting. Passerer spenningen tennverdien, faller motstanden til nesten null og transienten ledes til jordskinnen i stedet for videre inn i anlegget. Deretter må vernet slukke og gå tilbake til høy motstand før driftsspenningen får en vei til jord. Hele forløpet varer noen mikrosekunder, og det er derfor lengden på tilkoblingsledningene betyr mye mer enn folk tror.
Hvorfor ett vern ved inntaket ikke rekker overalt
Et vern beskytter effektivt i nærheten av seg selv. Jo lengre kabelstrekk mellom vernet og utstyret, jo mer spenning bygger seg opp igjen på veien, og ved lange strekk kan restspenningen ute i anlegget bli høyere enn utstyret tåler. Derfor er koordinerte vern i flere trinn normalen i større bygg: ett i hovedfordelingen og ett nærmere sårbart utstyr som styringsanlegg, heis eller serverrom.
Det vernet ikke beskytter mot
Et overspenningsvern hjelper ikke mot varige overspenninger, for eksempel en brutt nulleder som gir 400 volt inn på en 230-voltskurs. Der er det andre tiltak som gjelder, og et vern som blir stående i ledende tilstand ved varig overspenning kan i seg selv bli en brannkilde. Vernet beskytter heller ikke mot direkte lynnedslag i bygget — det krever ytre lynvern, som er en annen fagdisiplin med egen standard.
- Transienter: ja, det er dette vernet er laget for
- Varig overspenning fra brutt nulleder: nei, andre tiltak kreves
- Direkte lynnedslag i bygget: nei, det er ytre lynvern
Kontroll og utskifting
De fleste vern har et vindu som skifter farge eller en fjernmelding når patronen er brukt opp. Et vern som har tatt jobben sin er ikke lenger et vern, og et anlegg med utbrent patron har den beskyttelsen kunden tror den har kun på papiret. Kontroll av vinduet hører hjemme i den periodiske gjennomgangen sammen med jordfeiltest, og bytte av patron er en femminuttersjobb som fort blir en dyr skade om den utsettes.
Vanlige spørsmål
Må jeg ha overspenningsvern i en vanlig bolig?
Kravet avgjøres av risikovurderingen for anlegget, og NEK 400 behandler dette i delnorm 443. I praksis installeres vern i de aller fleste nye boliger, fordi konsekvensen av å la være rammer hele elektronikkbestanden i huset på én gang.
Hvor lang kan tilkoblingsledningen til vernet være?
Kort. Restspenningen øker med lengden på ledningene til fase og jord, så vernet monteres så nær samleskinnen som mulig og ledningene holdes rette og korte. Er de lange eller sløyfet, faller den reelle beskyttelsen merkbart.
Les videre
- SPD type 1, 2 og 3 — Type 1, 2 og 3 avgjør hvor i anlegget vernet skal sitte.
- Hovedjordskinne — Vernet er verdiløst uten en kort vei til hovedjordskinnen.
- PEN-leder — Brutt PEN-leder gir varig overspenning, som vernet ikke stopper.
- Behandlingsprotokoll — dokumentet Datatilsynet ber om først — Innholdet i protokollen, og hvorfor unntaket for små virksomheter sjelden gjelder.
- Nulleder — Returlederen som kan bli varmere enn fasene når anlegget er fullt av elektronikk.
- Overspenningsvern dimensjonering: regnestykket ingen gjør — Up_effektiv = Up + cirka 1 kV per meter tilkoblingsledning, og må ligge under utstyrets Uw.