Hjemmel og kilde
Norsk Standards kontraktsserie for bygg og anlegg (NS 8405, 8406, 8407 og underentreprisestandardene NS 8415, 8416 og 8417) samt bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven for forbrukerforhold.
Tre spor, ikke ett
Det første sporet er entreprise mot profesjonelle byggherrer, der Norsk Standards kontrakter dominerer. Det andre er underentreprise, der du er kontraktspart til en hoved- eller totalentreprenør og bruker de tilhørende underentreprisestandardene. Det tredje er forbrukerforhold, der bustadoppføringslova gjelder ved oppføring av ny bolig og håndverkertjenesteloven ved arbeid på eksisterende.
De tre sporene har ulike regler om varsling, endringer, sluttoppgjør, dagmulkt og reklamasjon. Å blande dem — for eksempel å bruke en entreprisestandard mot en privatkunde — skaper vilkår som ikke står seg.
Standardene er lisensiert materiale
Kontraktsstandardene er utgitt av Norsk Standard og er beskyttet materiale. Det betyr at du kjøper blankettene og bestemmelsene, og at du ikke fritt kan kopiere teksten inn i egne dokumenter.
I praksis er dette lite til hinder: standardene selges som blanketter du fyller ut, og de brukes i den formen. Det du bør unngå er hjemmelagde kontrakter som siterer eller etterligner standardtekst — de får ofte det verste fra begge verdener, med formuleringer som ser ut som en standard uten å ha standardens innhold.
Det viktigste er å vite hva du signerer
Som underentreprenør får du som regel kontrakten presentert ferdig utfylt, med hovedentreprenørens egne endringer lagt til som særskilte bestemmelser. Det er i de tilleggene risikoen ligger: strengere varslingsfrister, utvidet ansvar for andres fremdrift, eller betalingsvilkår som avviker fra standarden.
Les tilleggene før du signerer, og be om å få strøket det du ikke kan bære. En underentreprenør som aldri forhandler, ender opp med å bære risiko for forhold han verken styrer eller får betalt for.
- Sjekk hvilken standard som er lagt til grunn, og hvilken versjon.
- Les alle avvik fra standarden — de er der risikoen ligger.
- Se særlig på varslingsfrister, dagmulkt og sikkerhetsstillelse.
- Bruk aldri en entreprisestandard mot en forbruker.
Vanlige spørsmål
Kan jeg lage min egen kontrakt i stedet?
Ja, avtalefriheten gjelder mot næringskunder. Men standardene er gjennomarbeidet og kjent for begge parter, og en egen kontrakt må dekke det samme for å være like trygg.
Hvilken kontrakt bruker jeg på småjobber for bedrifter?
For enkle oppdrag holder ofte et tydelig tilbud med skriftlige vilkår. Standardene er laget for prosjekter med varighet og kompleksitet, og de blir tunge på en dagsjobb.
Gjelder standardene automatisk hvis ingenting er avtalt?
Nei. En standard gjelder fordi partene har avtalt den. Uten avtale gjelder bakgrunnsretten, og den er langt mindre detaljert på varsling og fremdrift.
Les videre
- Hva bør stå i kontrakten med privatkunden? — Forbrukersporet krever helt andre dokumenter enn entreprisesporet.
- Hva er dagmulkt, og når løper den? — Dagmulktbestemmelsen er den dyreste enkeltklausulen i en entreprisekontrakt.
- Gjennomsnittsberegning av arbeidstid — hvilken vei du kan gå, og hva den koster i papir — Individuell avtale, tillitsvalgtavtale eller tillatelse — tre veier med tre ulike tak.
- Fastpris eller regningsarbeid: slik velger du riktig form — Hvem bærer risikoen i de tre prisformene, og når passer hver av dem.
- Kontraktsstandard i bygg og anlegg — Kartet over NS-standardene — og hvorfor valget avgjør hvor fort et krav går tapt.
- Må jeg bruke byggblankett? — Ikke lovpålagt — men blankettene dekker punktene loven krever, og det er poenget.