Hjemmel og kilde
Verifikasjonskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel), med beregnings- og målemetodikk i NEK 400 del 4 og del 6.
To spørsmål, to grenser
Den maksimale kortslutningsstrømmen forteller hvor mye strøm som kan gå ved en feil nær tavlen. Den avgjør hvilket bryteevnekrav vernet må ha: et vern som ikke tåler strømmen, kan svikte katastrofalt i det øyeblikket det trengs.
Den minimale kortslutningsstrømmen, altså strømmen ved en feil lengst ute på kursen, avgjør om vernet i det hele tatt kobler ut raskt nok. Lang kabel og lite tverrsnitt gir høy impedans og lav feilstrøm — og da kan vernet bli stående og varme i stedet for å slå ut.
Hvorfor målingen er bedre enn antakelsen
Verdiene kan beregnes, og skal beregnes i prosjekteringen. Men beregningen bygger på antakelser om nettet, om overgangsmotstander og om at kabelen faktisk er lagt slik den var tenkt.
Målingen på ferdig anlegg fanger virkeligheten: skjøten som ble lagt inn, klemmen som ikke er trukket til, kabelen som ble lengre enn tegningen fordi den måtte rundt en bjelke. Det er derfor målingen hører til sluttkontrollen og ikke bare til prosjekteringen — og hvorfor verdien skal føres i protokollen sammen med hvilket vern den gjelder.
- Mål på det punktet som er mest ugunstig på kursen.
- Sammenlign verdien med vernets utløsekarakteristikk.
- Noter både verdi og hvilket vern den er vurdert mot.
Når verdien ikke holder
Får du en verdi som ikke gir rask nok utkobling, finnes det flere løsninger: større tverrsnitt, kortere kurs, et vern med annen karakteristikk, eller supplerende beskyttelse med jordfeilvern.
Det som ikke er en løsning, er å notere verdien og gå videre fordi kunden venter. En kurs som ikke kobler ut i tide er en av de feilene som forblir usynlige i årevis og så tar fyr. Skriv i stedet ned hva du fant, hva du gjorde, og hva som eventuelt gjenstår — og gi kunden beskjed skriftlig hvis utbedringen krever et nytt oppdrag.
Vanlige spørsmål
Er dette det samme som feilsløyfeimpedans?
Måleren viser gjerne begge deler: sløyfeimpedansen måles, og kortslutningsstrømmen regnes ut av den. Det er to sider av samme sak, og protokollen bør vise hvilken av dem du har notert.
Må jeg måle på hver eneste kurs?
Du måler på de kursene arbeidet ditt gjelder, og på det mest ugunstige punktet. På et helt nytt anlegg betyr det i praksis alle kurser.
Hva om nettselskapet endrer nettet senere?
Da kan forutsetningene endres, for eksempel ved ny transformator eller endret nettform. Det er en av grunnene til at måleverdiene bør dateres og oppbevares, slik at nye vurderinger kan sammenlignes med de gamle.
Les videre
- Berøringsspenning: hva er det og hvorfor måles den? — Den andre siden av beskyttelsen mot elektrisk sjokk.
- Isolasjonsmåling: hva er det og når kreves den? — Målingen som gjøres før anlegget settes under spenning.
- Jordfeilbryter — Vernet som fanger strømmen som forsvinner ut av kursen, og hvorfor den av og til slår ut grunnløst.
- Merkestrøm — Strømmen vernet tåler kontinuerlig ved referansetemperatur — som skapet ditt sjelden holder.