Hjemmel og kilde
Merverdiavgiftsloven §§ 2-1 og 15-8 om registrering og terminoppgjør, bokføringsloven § 5, og forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav (fek) om registrering av virksomheten.
Del behovet i tre
Engangsinvesteringer er bil, verktøy, måleinstrumenter, stiger, arbeidstøy og datautstyr. Etableringskostnader er registreringsgebyr, forsikringspremier, systemer, arbeidsklær med logo og eventuell kursing. Driftskapital er alt som løper mens du venter på penger: drivstoff, materiell, telefon, husleie, egen lønn og terminvise avgifter.
De fleste regner de to første og glemmer den tredje. Driftskapitalen er som regel den største av de tre for en enmannsbedrift, fordi den skal dekke levekostnadene dine også.
Regn hvor lenge du er i minus
Sett opp en enkel tidslinje. Uke én til fire: du jobber, men fakturerer ikke ennå fordi jobbene ikke er ferdige. Uke fem: første faktura går ut med fjorten dagers forfall. Uke sju: pengene kommer, hvis kunden betaler i tide. Uke ni til ti: den første kunden som ikke betaler i tide.
Regner du med to og en halv måned fra oppstart til jevn innbetaling, treffer du de fleste. Multipliser dine faste månedsutgifter med det tallet, legg til materiellet du må kjøpe inn før du får kreditt hos grossisten, og du har driftskapitalbehovet.
Postene som overrasker
Grossistkreditt tar tid å få. En ny bedrift uten historikk får ofte kontant eller kort kredittid i starten, og det betyr at du forskutterer materiellet på hver jobb. På en installasjon der materiellet utgjør en tredjedel av summen, binder det raskt titusener.
Merverdiavgiften er en annen. Du krever inn mva på salget og betaler den videre terminvis etter merverdiavgiftsloven § 15-8, med frist en måned og ti dager etter terminens utløp. Pengene er ikke dine, men de står på kontoen din og ser ut som likviditet. Skill dem ut på egen konto fra første termin, ellers bruker du dem.
- Materiell forskuttert fordi grossistkreditten ikke er på plass
- Merverdiavgift som ser ut som likviditet, men skal videre
- Forsikringspremier som forfaller samlet, ikke månedlig
- Egen lønn i månedene uten innbetalinger
Slik reduserer du behovet uten å ta risiko
Fakturer oftere. Ukentlig fakturering på løpende oppdrag flytter innbetalingen flere uker fram og koster ingenting. Be om delbetaling eller forskudd på materiellet på større private jobber, og skriv det inn i tilbudet i stedet for å spørre etterpå.
Utsett de investeringene som ikke stopper deg fra å jobbe. Et komplett verksted kan vente. Et kalibrert måleinstrument kan ikke, fordi sluttkontrollen krever det. Lei eller lån utstyr du bruker sjelden, og kjøp brukt der kvaliteten er uavhengig av alder. Og hold igjen på bilen: en varebil til 600 000 kroner binder mer likviditet enn den sparer i driftskostnad de første to årene.
Reservens rolle
Legg inn en reserve på toppen av det regnede behovet. Ikke fordi tallet er feil, men fordi det alltid kommer noe: en bil som må på verksted i uke tre, en kunde som betaler seks uker for sent, en jobb som blir utsatt fordi byggherren ikke er klar.
En reserve som dekker en måneds faste kostnader er et minimum. Har du den ikke, blir hver forsinkelse en krise, og kriser løses med dyre lån eller med å utsette innbetalinger til Skatteetaten. Det siste er den dyreste finansieringsformen som finnes, både i renter og i konsekvenser.
Vanlige spørsmål
Kan aksjekapitalen dekke oppstartsbehovet?
Minstekravet på 30 000 kroner rekker sjelden langt for en elektriker med bil og verktøy. Mange skyter inn mer enn minstekravet nettopp for å ha driftskapital i selskapet fra start.
Bør jeg kjøpe eller lease den første varebilen?
Leasing binder mindre kapital i oppstarten og gir forutsigbar månedskostnad, men koster mer over tid og gir ingen restverdi. Ved oppstart veier likviditeten som regel tyngst.
Hvor mye materiell bør jeg ha på lager fra start?
Bare det du bruker på nesten hver jobb. Alt annet hentes ved behov. Et stort startlager binder penger i varer som ligger, og lagerverdi er ikke likviditet.
Når bør jeg begynne å ta ut lønn?
Legg egen lønn inn i budsjettet fra første måned, selv om du utsetter selve utbetalingen. Et budsjett uten eierlønn ser lønnsomt ut og gir en timepris som er for lav.
Les videre
- Starte elektrikerbedrift: rekkefølgen som faktisk fungerer — Hele oppstartsløpet, der kapitalbehovet er én av fire beslutninger.
- Banklån til elektrikerbedriften: hva banken ser etter — Når egen kapital ikke rekker, er dette neste steg og hva banken ber om.
- Slik setter du en timepris som faktisk dekker kostnadene — Kapitalbehovet henger sammen med om timeprisen dekker faste kostnader.
- Nullpunktsomsetning: hvor mye må inn før noe blir igjen — Regner ut hvor mye du må omsette før kostnadene er dekket.