Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Indeksregulering av avtalepris: formelen og avtaleteksten

Ny avtalepris er den gamle prisen ganget med forholdet mellom indeksen i dag og indeksen da prisen ble avtalt. Formelen tar ti sekunder; det som tar tid er å finne ut hvilken indeks og hvilken basismåned avtalen faktisk peker på — og står det ingenting i avtalen, finnes det ingen rett til å regulere i det hele tatt.

Hjemmel og kilde

Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindekser og konsumprisindeks er de vanligste referansene i norske avtaler; tallene hentes fra SSB. Retten til å regulere prisen følger utelukkende av avtalen mellom partene — det finnes ingen generell lovfestet reguleringsrett i næringsforhold.

Formelen

Ny pris = gammel pris × (indeks ny periode / indeks basisperiode).

Skal bare en del av prisen reguleres — for eksempel lønnsdelen, men ikke materielldelen — deles prisen først i to og hver del reguleres med sin egen indeks. Da blir formelen: ny pris = A × (I1_ny / I1_basis) + B × (I2_ny / I2_basis), der A og B er de to delene.

Det er vanlig at større entreprisekontrakter bruker en sammensatt formel med flere indekser. For en enkel time- eller serviceavtale holder det med én.

Rund av til nærmeste hele krone og skriv ned hvilke to indeksverdier du brukte. Da kan beregningen etterprøves, og det er nettopp den etterprøvbarheten som gjør at kunden aksepterer justeringen uten diskusjon.

Det som må stå i avtalen

Hvilken indeks. Ikke bare indeks, men hvilken tabell og hvilken delindeks — byggekostnadsindeks for elektrikerarbeid er noe annet enn den samlede byggekostnadsindeksen, og begge er noe annet enn konsumprisindeksen.

Hvilken basismåned. Prisen ble avtalt i en måned, og den måneden er nullpunktet. Uten den er formelen uten mening.

Når reguleringen skjer. Én gang i året per en fast dato er det enkleste, og det er også lettest for kunden å forholde seg til.

Hvordan varsel gis, og med hvor lang frist. Mange avtaler krever skriftlig varsel en viss tid før justeringen får virkning, og en glemt varslingsfrist kan koste hele årets regulering.

  • Navngi indeksen presist — delindeksen, ikke bare serien
  • Fest basismåneden i avtaleteksten
  • Sett fast reguleringsdato og varslingsfrist

Eksempel: en timepris i en rammeavtale

Avtalt timepris 895 kroner, satt da indeksen sto i 128,4. Ved reguleringstidspunktet står indeksen i 134,7.

Ny pris = 895 × (134,7 / 128,4) = 895 × 1,0491 = 938,9 kroner.

Avrundet: 939 kroner, altså en økning på 44 kroner eller 4,9 prosent.

På en rammeavtale der du leverer 1 800 timer i året er det 79 200 kroner. På en avtale som løper i fem år uten regulering, er det et tap som vokser hvert år — og som ikke kan hentes inn i ettertid.

Et glemt år koster mer enn ett år

Reguleringen virker fra det tidspunktet den gjennomføres, ikke bakover. Hopper du over en regulering, taper du ikke bare det året — du taper differansen på alle årene som kommer etterpå, fordi grunnlaget for neste regulering er den lave prisen.

Regn på det: med tre prosent årlig indeksvekst og en avtale som ikke ble regulert på fire år, ligger prisen 12,6 prosent under der den skulle vært. På 1 800 timer à 895 kroner er det 203 000 kroner i året, hvert år, til avtalen reforhandles.

Legg reguleringen inn som en fast oppgave med dato, ikke som noe noen skal huske. Det er den enkleste inntektsøkningen som finnes i en håndverksbedrift: den krever ingen ny kunde, ingen ny jobb og ingen forhandling — bare at noen sender et varsel til riktig tid.

Vanlige spørsmål

Kan jeg regulere prisen hvis avtalen ikke sier noe?

Ikke ensidig på en løpende avtale med avtalt pris. Da må prisendringen avtales med kunden, eller avtalen sies opp og reforhandles etter de oppsigelsesreglene som gjelder. Det er derfor reguleringsklausulen hører hjemme i avtalen fra starten, ikke i en e-post etterpå.

Hvilken indeks passer for elektrikerarbeid?

Det avhenger av hva prisen dekker. Er det hovedsakelig arbeid, ligger en byggekostnadsindeks for elektrikerarbeid nærmest. Er det en blanding av arbeid og materiell, er en sammensatt formel med hver sin indeks mer treffsikker. Konsumprisindeksen er enkel og kjent, men den følger ikke kostnadene i faget særlig godt.

Les videre