Hjemmel og kilde
KID-standarden med modulus 10 og modulus 11 forvaltes av bankenes felles infrastruktur i Norge, og kontrollsifferregelen er den samme som brukes i norske kontonummer og organisasjonsnummer. Kravet til at salgsdokumentet kan spores følger av bokføringsloven § 10.
Modulus 10, steg for steg
Modulus 10 er den samme algoritmen som brukes på bankkort. Slik gjør du den:
Gå fra høyre mot venstre i grunntallet. Multipliser annethvert siffer med 2, med start på det sifferet som er lengst til høyre. Er produktet tosifret, legger du sammen de to sifrene: 14 blir 1 pluss 4, altså 5. De øvrige sifrene teller som seg selv. Summer alt.
Kontrollsifferet er (10 − sum modulo 10) modulo 10.
Eksempel med grunntallet 1234567: fra høyre gir 7 × 2 = 14 som blir 5, deretter 6, så 5 × 2 = 10 som blir 1, så 4, så 3 × 2 = 6, så 2, og til slutt 1 × 2 = 2. Summen er 5 + 6 + 1 + 4 + 6 + 2 + 2 = 26.
Kontrollsiffer: 10 − (26 modulo 10) = 10 − 6 = 4. KID blir 12345674, og kontrollen går opp fordi 26 + 4 = 30 er delelig med 10.
Modulus 11, steg for steg
Modulus 11 bruker vekttallene 2, 3, 4, 5, 6, 7 gjentatt syklisk fra høyre.
Multipliser hvert siffer med sitt vekttall, summer, og finn resten ved deling på 11. Kontrollsifferet er 11 minus resten.
Eksempel med grunntallet 200412: fra høyre gir 2 × 2 = 4, 1 × 3 = 3, 4 × 4 = 16, 0 × 5 = 0, 0 × 6 = 0, og 2 × 7 = 14. Summen er 4 + 3 + 16 + 0 + 0 + 14 = 37.
37 delt på 11 gir 3 med rest 4. Kontrollsiffer: 11 − 4 = 7. KID blir 2004127.
To spesialtilfeller: er resten 0, blir kontrollsifferet 0. Blir 11 minus resten lik 10, finnes det ikke noe gyldig ensifret kontrollsiffer, og grunntallet kan ikke brukes — i praksis hopper man over det nummeret og går videre til neste.
Hva KID-nummeret bør bygges av
Grunntallet er som regel fakturanummeret, eventuelt med kundenummer foran. Poenget er at nummeret entydig peker på én faktura, slik at innbetalingen kan lukke akkurat den.
Fast lengde er verdt å holde på. Banken kan kontrollere lengden i tillegg til kontrollsifferet, og en KID med varierende lengde gir flere avviste betalinger enn den er verdt. Fyll med nuller foran i stedet for å la lengden variere.
Legg heller ikke inn informasjon i KID som bare gir mening internt. Et nummer som koder avdeling, år og prosjekt blir raskt langt, og hver ekstra siffer er en ny mulighet for en kunde til å taste feil — selv om kontrollsifferet fanger de fleste av dem.
Til sist: KID hjelper ingenting hvis fakturaen ikke er sporbar i regnskapet. Bokføringsloven § 10 krever at bokførte opplysninger kan dokumenteres, og KID-nummeret er nettopp den tråden som knytter en innbetaling på bankkontoen til bilaget som skapte kravet.
Vanlige spørsmål
Hvorfor avviser banken KID-nummeret mitt?
Enten fordi kontrollsifferet ikke stemmer med de øvrige sifrene, eller fordi lengden avviker fra det mottakeren har avtalt med sin bank. Begge kontrollene skjer før betalingen sendes, og det er hele hensikten: feilen fanges mens den fortsatt er gratis å rette.
Må jeg bruke KID på fakturaene mine?
Nei, det er ikke et lovkrav. Det er en praktisk ordning som gjør automatisk avstemming mulig. Uten KID må innbetalinger matches manuelt mot fakturaer, og det er der de fleste feilføringene i en reskontro oppstår.
Kan to fakturaer ha samme KID?
De bør aldri ha det. Da vet ikke systemet hvilken faktura en innbetaling gjelder, og du sitter med to åpne poster og én betaling. Bygg KID på et nummer som er unikt per faktura, ikke per kunde eller per prosjekt.
Les videre
- Purregebyr og forsinkelsesrente: formel og grenser — En innbetaling som ikke lukker riktig faktura, blir til en purring på noe som er betalt.
- A-konto: delfakturering som går opp i sluttoppgjøret — Hver a-kontofaktura trenger sitt eget KID for at delbetalingene skal kunne skilles.