Hjemmel og kilde
Utløsevinduet mellom halv og hel merkeutløsestrøm følger av produktstandarden NEK EN 61008 og 61009. Grenser for lekkasjestrøm per apparat settes i apparatenes egne produktstandarder. Krav til bruk av jordfeilbryter i anlegget er beskrevet i NEK 400 delnorm 41 og 53.
Hva lekkasjestrøm er, og hvorfor den finnes
Lekkasjestrøm er den strømmen som med vilje går til jord i normal drift. Den er ikke en feil. Nesten alt elektronisk utstyr har et EMC-filter på inngangen, og det filteret er kondensatorer mellom fase og jord — de skal lede litt til jord, det er hele hensikten.
Jordfeilbryteren kan ikke se forskjell på en filterstrøm og en feilstrøm. Den måler bare at det som går ut i fasen ikke kommer tilbake i nøytralen, og reagerer når differansen blir stor nok.
Derfor er en kurs full av datautstyr, LED-drivere og frekvensomformere vanskeligere enn en kurs med lys og stikk — ikke fordi den er dårligere utført, men fordi hvert apparat legger til noen tiendedels milliampere.
Regelen: 30 prosent, ikke 100
En jordfeilbryter skal ikke løse ut under halvparten av merkeutløsestrømmen, og den skal løse ut senest ved merkeutløsestrømmen. Alt mellom de to er lovlig oppførsel.
Det betyr at en 30 mA-bryter kan være en 16 mA-bryter i praksis, og du får ikke vite hvilken du har før den begynner å slå ut. Derfor dimensjoneres det ikke mot 30, men mot det halve — og med en margin til, fordi lekkasjen stiger med fukt, temperatur og alder.
Praksisregelen er derfor at samlet lekkasjestrøm på kursen holdes under 30 prosent av merkeutløsestrømmen, altså 9 milliampere på en 30 mA-bryter. Da tåler kursen både en fuktig morgen og at kunden kobler til noe nytt uten å spørre.
- Utløsevinduet er 50 til 100 prosent av IΔn — bryteren velger selv hvor
- Budsjett 30 prosent av IΔn, altså 9 mA på en vanlig 30 mA-bryter
- Lekkasjen stiger med fukt, med kabellengde og med antall apparater
Eksempel: en kontorkurs som ikke står
En 16 A kurs på et kontorlandskap er beskyttet av en 30 mA jordfeilautomat, og den slår ut annenhver uke uten at noen finner en feil.
Du måler med tang på alle strømførende ledere samtidig, med lasten på: seks arbeidsplasser med PC og skjerm gir 0,8 milliampere hver, altså 4,8. To LED-drivere til belysningen gir 1,5 hver, altså 3,0. En liten frekvensomformer til ventilasjonen gir 2,0.
Sum: 9,8 milliampere. Det er 33 prosent av 30, altså over budsjettet — og over halve utløsevinduets nedre grense når det blir fuktig.
Ingen enkeltdel er defekt. Kursen er summen av lovlige apparater, og det er derfor ingen finner feilen: det finnes ingen. Løsningen er å dele kursen, ikke å lete videre.
Slik måler du den
Bruk en tang med lekkasjefunksjon, altså en som klarer å måle ned mot titalls mikroampere. Legg den rundt alle strømførende ledere i kursen samtidig — fase og nøytral, ikke beskyttelseslederen. Det tangen da leser er nøyaktig den differansen jordfeilbryteren ser.
Måler du rundt beskyttelseslederen alene, får du bare den delen av lekkasjen som går den veien. Det er nyttig for å finne hvilket apparat som bidrar, men det er ikke tallet jordfeilbryteren reagerer på.
Mål med full last, ikke med tomt kontor. Lekkasjen fra et EMC-filter er der uansett, men lekkasjen fra en frekvensomformer avhenger av hvor hardt den jobber, og den kan mangedobles under start.
Hvor lekkasjen kommer fra
Elektronikk med EMC-filter er den største og mest forutsigbare kilden. Produktstandardene setter en grense per apparat, typisk 3,5 milliampere for et klasse I-apparat med støpsel, og et anlegg kan derfor lovlig ha tre slike apparater på en kurs som likevel ikke fungerer.
Lange kabler er den andre. Enhver kabel har kapasitans mot jord, og på flere hundre meter installasjonskabel begynner det å bety noe — særlig ved høy frekvens, altså på kurser med omformere.
Fukt er den tredje, og den eneste som varierer. Utvendige uttak, varmekabler i støp som ikke har tørket, og koblingsbokser i uisolerte rom er de klassiske. En kurs som slår ut om høsten og oppfører seg om sommeren er nesten alltid fukt.
De fire tiltakene som faktisk virker
Del kursen. To 30 mA-brytere med halvparten av lasten hver er den enkleste og som regel billigste løsningen, og den gir også bedre feilsøking senere.
Sett omformere og ladere på egne kurser med riktig type jordfeilbryter. Utstyr som lager likestrømskomponenter krever type F eller type B, og det er uansett riktig å ha dem for seg.
Bruk en jordfeilbryter med høyere merkeutløsestrøm der tilleggsbeskyttelse ikke er kravet, altså på faste kurser som ikke krever 30 mA. Da er 300 mA et lovlig alternativ, men bare der kravet i NEK 400 delnorm 41 tillater det.
Og til slutt: mål før du bytter noe. Halvparten av jordfeilbrytere som byttes fordi de slår ut, er friske brytere som gjorde jobben sin.
Vanlige spørsmål
Kan jeg bare bytte til en 300 mA jordfeilbryter?
Bare der 30 mA ikke er et krav. Tilleggsbeskyttelse med 30 mA kreves for blant annet stikkontaktkurser i boliger, og der er ikke 300 mA et alternativ uansett hvor mye lekkasje kursen har. På faste kurser uten det kravet kan 300 mA være riktig, og da skal valget begrunnes i dokumentasjonen.
Hvorfor slår kursen ut om morgenen og ikke om ettermiddagen?
Fordi lekkasjen er høyest når det er kaldest og fuktigst, og fordi mange apparater starter samtidig. Innkoblingsstrømmen til en rekke strømforsyninger gir et kort, kraftig lekkasjepuls gjennom EMC-filtrene, og summen av dem kan alene være nok til å utløse bryteren.
Les videre
- Jordfeilbryter utløsetid: hva instrumentet faktisk måler — Utløsevinduet mellom halv og hel merkeutløsestrøm er det samme som setter budsjettet her.
- Lekkasjestrøm — Begrepet, og forskjellen mot en ekte feilstrøm, er forklart der.
- THD harmonisk forvrengning: formelen og hva den koster — Det er de samme omformerne som gir både lekkasjestrøm og harmonisk forvrengning.
- Overtidstillegg: lovens minstekrav og regnestykket — Minst 40 prosent etter aml. § 10-6, regnet av avtalt timelønn. Med eksempel og grensene.
- Isolasjonsmotstand: regnestykket bak en lav måling — Parallellformelen forklarer lave verdier, og temperaturen forklarer resten. Med søkemetode.