Hjemmel og kilde
Grenseverdiene for utløsetid følger av produktstandarden for jordfeilbrytere, NEK EN 61008 og 61009. Kravet til utkobling ved feil og til bruk av tilleggsbeskyttelse er beskrevet i NEK 400 delnorm 41. Plikten til å verifisere anlegget før det tas i bruk følger av FEL § 12.
To målepunkter, ikke ett
Instrumentet måler tiden fra feilstrømmen settes på til kontaktene har åpnet. Målingen gjøres ved merkeutløsestrømmen IΔn og ved fem ganger IΔn, og de to sier forskjellige ting.
Ved IΔn tester du at bryteren i det hele tatt reagerer på den strømmen den er merket for. Her er grensen romslig — 300 millisekunder for en vanlig type — fordi feilstrømmen er liten og bryteren skal ha lov til å bruke tid på å skille mellom en ekte feil og støy.
Ved 5 × IΔn tester du at bryteren er rask når feilen er alvorlig. Der er grensen 40 millisekunder. En bryter som klarer den første og ikke den andre, er en bryter som fungerer i test og ikke i ulykke.
- Måles i begge polariteter — en bryter kan være rask den ene veien og treg den andre
- Testknappen tester mekanikken, ikke tiden
- Selektive brytere av S-type har egne grenser: minst 130 og høyst 500 millisekunder ved IΔn
Regnestykket som knytter tiden til berøringsspenningen
Grunnen til at en jordfeilbryter godtas som utkoblingsvern i anlegg med høy jordmotstand, er sammenhengen RA × IΔn ≤ 50 V.
RA er den samlede motstanden i jordelektroden og beskyttelseslederen, og IΔn er bryterens merkeutløsestrøm. Produktet er den spenningen som kan stå på et berørbart metallhus mens feilen varer.
Eksempel: en jordelektrode målt til 120 ohm sammen med en jordfeilbryter på 300 mA gir 120 × 0,3 = 36 V. Det ligger under 50 V, og kombinasjonen holder.
Samme elektrode med en jordfeilbryter på 500 mA gir 60 V, og da holder den ikke. Enten må elektroden bli bedre, eller så må utløsestrømmen bli mindre. Grenseverdien og betingelsene for hvilke systemjordinger dette gjelder står i NEK 400 delnorm 41.
Eksempel: en 30 mA type A som ser frisk ut
Målt på en boligkurs: 23 millisekunder ved 150 mA, altså fem ganger merkeutløsestrøm, og 118 millisekunder ved 30 mA. Utløsestrømmen ved rampetest måles til 21 mA.
Alle tre tallene er innenfor: tidene ligger under 40 og 300 millisekunder, og utløsestrømmen ligger i det vinduet en 30 mA-bryter skal løse ut i, altså over halvparten og opp til merkeverdien.
Verdien av å skrive ned tallene, og ikke bare en hake, viser seg først om tre år. Måler du 34 millisekunder på den samme bryteren ved neste kontroll, er den fortsatt innenfor — men den har blitt 48 prosent tregere, og det er et varsel. En hake i en rubrikk hadde ikke fortalt deg noe.
Når bryteren ikke løser ut i det hele tatt
Den vanligste årsaken er at feilstrømmen ikke går gjennom bryteren. Er beskyttelseslederen koblet forbi, eller er nøytralen tatt fra feil side, ser toroiden en balansert strøm og gjør ingenting.
Den nest vanligste er feil type. En jordfeilstrøm med likestrømskomponent, typisk fra en frekvensomformer eller en elbillader, kan magnetisere kjernen i en type AC eller type A slik at den blir blind for vekselstrømsfeil også. Da er det ikke bryteren som er defekt, det er valget av bryter.
Den tredje er en gammel bryter som har stått urørt i tjue år. Mekanikken går trått, og den løser ut på 900 millisekunder i stedet for 25. Den vil ofte klare testknappen, for testknappen sier bare at kretsen er hel — den sier ingenting om tiden.
Selektivitet mellom to jordfeilbrytere
Skal en jordfeilbryter foran kunne stå igjen når en bak løser ut, holder det ikke at den foran har høyere merkeutløsestrøm. Den må også være forsinket, altså en S-type eller en justerbar type med innstilt tid.
Grunnen er at en vanlig bryter kan koble ut på under 40 millisekunder, og to like raske brytere i serie vil løse ut samtidig ved en kraftig feil. Resultatet er at hele anlegget går ned på en feil i én kurs.
Tommelfingerregelen i praksis er faktor tre på strøm og en tydelig forskjell i tid: 300 mA S-type foran 30 mA vanlig type bak. Måler du begge, skal den bakerste løse ut godt før den forreste begynner å telle.
Vanlige spørsmål
Holder det å trykke på testknappen?
Nei. Testknappen sender en strøm gjennom en innebygd motstand og beviser at kretsen og mekanikken virker. Den måler ikke tid, den måler ikke utløsestrøm, og den sier ingenting om bryteren er rask nok ved en reell feil. Testknappen er brukerens månedlige rutine, ikke elektrikerens kontroll.
Hvorfor måler jeg forskjellig tid i de to polaritetene?
Fordi feilstrømmen kan komme i begge halvperioder, og mekanikken i bryteren ikke nødvendigvis oppfører seg helt likt begge veier. Et instrument som måler begge polariteter rapporterer den tregeste, og det er den som skal dokumenteres.
Kan jeg måle utløsetid uten å slå ut anlegget?
Nei — målingen består i å utløse bryteren. Derfor avtales den på forhånd med kunden, og den gjøres før servere, kjøleanlegg og alarmanlegg er avhengige av kursen. Det er også grunnen til at målingen bør inngå i sluttkontrollen og ikke utsettes til anlegget er i drift.
Les videre
- Utkoblingstid: regnestykket bak sekundkravet — Overstrømsvernets utkoblingstid regnes på en helt annen måte, og begge kravene gjelder.
- Jordelektrode og overgangsmotstand: formel og eksempel — RA i regnestykket RA × IΔn er den motstanden som måles på jordelektroden.
- Lekkasjestrøm: regnestykket bak en jordfeilbryter som slår ut — Lekkasjestrømmen fra apparatene er grunnen til at bryteren løser ut uten at noe er galt.
- RCD type B — Feil type er den nest vanligste årsaken til at en jordfeilbryter ikke løser ut.