Hjemmel og kilde
Metode for belastningsberegning og bruk av samtidighet er beskrevet i NEK 400 delnorm 52, og for boliginstallasjoner i delnorm 823. Faktorene slås opp der eller settes ut fra dokumentert erfaring. Vurderingen inngår i dokumentasjonen etter FEL § 12.
Formelen og hva ks egentlig er
Ib = (I1 + I2 + … + In) × ks.
Ib er den dimensjonerende belastningsstrømmen, altså tallet du bruker videre til å velge kabel og vern. Summen er de beregnede strømmene i kursene som mates, og ks er samtidighetsfaktoren mellom 0 og 1.
ks er ikke en tabellverdi du finner én gang for alle. Den er et anslag på hvordan anlegget faktisk brukes, og den skal begrunnes. En kontorbygning med 200 stikkontaktkurser har svært lav samtidighet; en fordeling som mater fire ladepunkter uten lastbalansering har samtidighet 1, fordi alle fire kan lade for fullt hele natten.
Skriv alltid ned hvilken faktor du brukte og hvorfor. Det er det neste elektriker trenger for å vite om han kan sette inn en kurs til.
Eksempel: en underfordeling med fem kurser
En underfordeling mater fem kurser med beregnede strømmer på 25, 25, 16, 16 og 10 A. Summen er 92 A.
Med en begrunnet samtidighetsfaktor på 0,6 blir Ib = 92 × 0,6 = 55,2 A.
Det gir et vern på 63 A og en kabel med korrigert strømføringsevne Iz over 63 A. Hadde du regnet uten samtidighet, ville du landet på 100 A vern og et vesentlig grovere tilførselskabel — med prisforskjell på både kabel, grøft og tavleplass.
Men gjør regnestykket motsatt vei også: hva skjer hvis alle fem kursene virkelig går for fullt? Da ligger tilførselen på 92 A mot et 63 A vern, og vernet kobler ut. Det er akseptabelt hvis det aldri skjer, og et driftsproblem hvis det skjer hver mandag morgen. Samtidighetsfaktoren er en påstand om bruksmønster, og du bør kunne forsvare den.
Lastene der samtidighet ikke finnes
Noen laster går for fullt i timevis og lar seg ikke reduseres med en faktor. Varmekabler i støp går kontinuerlig i kaldt vær. Elbilladere uten lastbalansering lader med full effekt til bilen er full. Kjøleanlegg og varmepumper går når det er varmt, altså samtidig med alt annet som går når det er varmt.
For slike laster settes ks til 1, og de legges inn i summen etterpå: Ib = ks × (sum av fleksible laster) + (sum av faste laster).
Den andre klassiske feilen er å bruke samtidighetsfaktor på en kurs. Faktoren gjelder en fordeling som mater flere kurser, ikke den enkelte kursen — en 16 A kurs skal tåle 16 A, punktum. Reduksjon på kursnivå er ikke samtidighet, det er underdimensjonering med et pent navn.
Vanlige spørsmål
Finnes det faste samtidighetsfaktorer jeg kan bruke?
Det finnes veiledende verdier for ulike bygningstyper i NEK 400, og metoden for boliger er beskrevet i delnorm 823. De skal brukes som utgangspunkt for en vurdering, ikke som en fasit, og valget skal kunne begrunnes i hvordan anlegget brukes.
Hvordan påvirker lastbalansering av elbilladere faktoren?
Med lastbalansering styres ladeeffekten ned slik at summen aldri overstiger det tilførselen tåler. Da kan du dimensjonere for den styrte grensen i stedet for summen av ladepunktene — men da må styringen være en del av anlegget og dokumenteres, ikke en innstilling noen kan slå av.
Skal samtidighet brukes på hovedinntaket i en bolig?
Ja, og det er nettopp derfor et vanlig hus med kurser for til sammen langt over 100 A klarer seg med 63 A hovedsikring. Metoden for boliger er beskrevet i NEK 400 delnorm 823 og tar utgangspunkt i boligens areal og utstyr.
Les videre
- Strømføringsevne og korreksjonsfaktorer: Iz i praksis — Ib fra denne beregningen møter Iz fra korreksjonsberegningen i kravet Ib ≤ In ≤ Iz.
- Ladeeffekt elbil: fra ampere til kilowatt til timer — Ladepunkter er lasten som oftest bryter samtidighetsantakelsene i et eldre anlegg.
- Belastning i tavle: hvor mye varme kapslingen tåler — Samme dimensjonerende strøm bestemmer varmeutviklingen inne i tavla.
- Dimensjonerende strøm — Ib: lasten kursen faktisk skal føre, og første ledd i kjeden fram til kabelvalget.
- Varmekabel: effekt per kvadratmeter, lengde og avstand — Effektbehov × fri flate gir watt, delt på W/m gir lengde, og c/c = flate delt på lengde.
- Transformatorytelse: hvor mange kVA bygget faktisk trenger — S = sum P × ks / cos fi, pluss vekstreserve. Med eksempel fra et næringsbygg.
- Lastbalansering av ladeanlegg: regnestykket på tilgjengelig effekt — Tilgjengelig strøm = hovedsikring minus øvrig makslast. Delt på antall biler, med 6 A som gulv.
- Varmtvannsbereder: regn energien, tiden og antall dusjer — Q = liter × 1,163 × dT gir kWh, delt på elementeffekt gir timer. Med blandet volum til slutt.