Hjemmel og kilde
Alminnelig anleggsdimensjonering. Prinsippet for dimensjonerende belastningsstrøm og bruk av samtidighet er behandlet i NEK 400 delnorm 31 og 43; verdiene slås opp der. Nettselskapet fastsetter tilknytningen og oppgir kortslutningsytelsen i tilknytningspunktet.
De fire leddene i regnestykket
Steg 1: summer tilkoblet effekt. Alt som kan trekke strøm, i kilowatt, uten hensyn til om det går samtidig.
Steg 2: gang med samtidighetsfaktoren ks. Den sier hvor stor andel av den tilkoblede effekten som faktisk går på én gang. Faktoren settes per lastgruppe, ikke på hele bygget under ett.
Steg 3: del på effektfaktoren. Trafoen leverer tilsynelatende effekt, altså kVA, mens lasten er oppgitt i kilowatt: S = P / cos φ.
Steg 4: legg på reserve. En trafo lever i tretti år og et bygg endrer seg hvert femte. Uten reserve er dimensjoneringen riktig den dagen den gjøres og feil resten av tiden.
- ks settes per lastgruppe — belysning, kontorlast, kjøkken, lading, motorer
- Kilowatt og kVA er ikke det samme tallet, og trafoen selges i kVA
- Reserven er en beslutning byggherren skal ta, ikke et tall du finner på
Eksempel: et næringsbygg med kontor, kjøkken og lading
Tilkoblet effekt: belysning og teknisk 45 kW, kontorlast og servere 60 kW, storkjøkken 90 kW, varmepumpe og ventilasjon 55 kW, ladeanlegg 100 kW.
Samtidighet per gruppe: belysning 0,9 gir 40,5 kW. Kontorlast 0,7 gir 42 kW. Kjøkken 0,5 gir 45 kW. Ventilasjon 0,8 gir 44 kW. Ladeanlegg med lastbalansering settes til den effekten balanseringen faktisk slipper gjennom, her 40 kW.
Sum dimensjonerende: 40,5 + 42 + 45 + 44 + 40 = 211,5 kW.
Med effektfaktor 0,92 samlet: S = 211,5 / 0,92 = 230 kVA.
Med 20 prosent reserve: 230 × 1,2 = 276 kVA. Nærmeste standardytelse oppover er 315 kVA, og det er den trafoen bygget skal ha.
Samtidighetsfaktoren er der pengene ligger
Setter du ks til 1,0 på alt, får du 350 kW, altså 380 kVA — og 456 med den samme reserven. Det er to trinn større trafo, større inntakskabel, større hovedvern og et nettleiegrunnlag som følger etter i tretti år. Setter du den for lavt, får du en trafo som går på 100 prosent i desember.
Forskjellen mellom de to feilene er at den ene koster penger med en gang, og den andre koster penger senere. Derfor er det verdt å bruke en halv dag på å hente faktiske forbrukstall fra et tilsvarende bygg, i stedet for å gange alt med en tabellverdi.
Har byggherren målerdata fra et eksisterende anlegg, er de mer verdt enn hele regnestykket over: da regner du på målt makslast med samme metode, og bruker den beregnede summen bare som kontroll.
Tre laster som ødelegger anslaget
Ladeanlegg er den vanligste. En elbillader trekker merkeeffekt i timevis uten pause, så samtidighetsfaktoren som gjelder for stikkontakter gjelder ikke her. Er ladeanlegget lastbalansert, dimensjonerer du på det balanseringen faktisk slipper gjennom — er det ikke det, dimensjonerer du på full effekt.
Varmepumper og kjøling er den andre. De dimensjoneres på den kaldeste dagen, og den kaldeste dagen er ofte også den dagen alt annet går for fullt.
Den tredje er en produksjonslinje eller et storkjøkken som ble planlagt for lite. Der kommer utvidelsen som en overraskelse, og da er det trafoen og ikke tavla som setter grensen. Det er billig å bestille en trafo som er ett trinn større ved nybygg, og dyrt å bytte den etterpå.
Sjekk kortslutningsytelsen samtidig
Trafoen bestemmer ikke bare hvor mye effekt anlegget kan hente, men også hvor mye kortslutningsstrøm en feil kan gi. En større trafo gir høyere kortslutningsstrøm, og det stiller krav til bryteevnen i vernene og til den termiske tåleevnen i skinner og kabler.
Går du fra 315 til 500 kVA fordi byggherren vil ha reserve, må du regne om kortslutningsstrømmen på lavspentsiden før du bestiller tavla. Det er en billig kontrollregning, og den er dyr å glemme.
Nettselskapet oppgir kortslutningsytelsen i tilknytningspunktet, og det er det tallet som skal ligge til grunn — ikke et anslag fra trafoskiltet alene.
Vanlige spørsmål
Hvor mye reserve bør en ny trafo ha?
Det er en beslutning byggherren tar, ikke en verdi som følger av en forskrift. Poenget er at den tas bevisst: hvis bygget skal få ladeanlegg, varmepumpe eller en ny leietaker innen ti år, er reserven billigere nå enn ombyggingen senere. Skriv ned hvilken reserve som er lagt inn, slik at neste elektriker vet hva som er igjen.
Kan jeg regne behovet direkte i kilowatt?
Nei, ikke hvis du skal bestille en trafo. Trafoer merkes i kVA fordi de begrenses av strøm og varme, ikke av nyttig effekt. Et anlegg på 200 kW med effektfaktor 0,80 trenger 250 kVA, mens det samme anlegget med 0,95 trenger 211 kVA. Samme kilowatt, to helt ulike trafoer.
Hva gjør jeg når det ikke finnes forbrukstall?
Da regner du med samtidighetsfaktorer per lastgruppe og skriver ned hvilke du har brukt og hvorfor. Da kan anslaget etterprøves når anlegget har gått et år, og neste utvidelse begynner med et målt tall i stedet for et nytt anslag.
Les videre
- Transformator: kVA-behov, strøm og kortslutningsstrøm — Når ytelsen er valgt, er det merkestrøm og kortslutningsytelse som skal regnes ut av skiltet.
- Samtidighetsfaktor: den dimensjonerende strømmen Ib — Samtidighetsfaktoren er leddet som avgjør regnestykket — her er den forklart alene.
- Lastbalansering av ladeanlegg: regnestykket på tilgjengelig effekt — Ladeanlegget er lasten som oftest velter dimensjoneringen, og balansering endrer tallet.
- Timepris bygget nedenfra: lønn, faste kostnader, fortjeneste — Lønnskostnad pluss faste kostnader pluss fortjeneste, delt på fakturerbare timer.