Hjemmel og kilde
Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FoL) stiller krav til langsomme spenningsvariasjoner, spenningssprang, flimmer og avbrudd i tilknytningspunktet. Måleprinsippene følger IEC 61000-4-30, og grenseverdier for spenningskvalitet er også beskrevet i NEK EN 50160. Nettselskapet er pliktsubjekt for kravene i sitt nett.
Hva kravet faktisk er
Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet setter grenser for hvor mye spenningen får variere i tilknytningspunktet. For langsomme variasjoner er rammen ti prosent i hver retning fra nominell spenning, og målingen gjøres som ett-minutts middelverdier — ikke som øyeblikksverdier.
Det siste er viktig. Et instrument som viser 195 volt i et blunk når en motor starter, har ikke påvist et brudd på kravet til langsomme variasjoner. Det har påvist et spenningssprang, og det er en annen bestemmelse med andre grenser.
Forskriften dekker flere størrelser: langsomme variasjoner, spenningssprang, flimmer, kortvarige over- og underspenninger, avbrudd og overharmoniske. Skal du vise til et krav, må du vite hvilken av dem målingen din gjelder.
Regnestykket
Avvik i prosent = (U_målt − U_nominell) / U_nominell × 100.
Nominell spenning er 230 volt i et IT- eller TT-nett og 400 volt mellom fasene i et TN-nett. Det er den nominelle verdien som er referansen, ikke den spenningen anlegget pleier å ha.
Grensene blir dermed 207 til 253 volt for 230 volt nominelt, og 360 til 440 volt for 400 volt. Alt innenfor det er nettselskapets lovlige leveranse, uansett hva utstyret hos kunden mener om saken.
Vær presis på hvilken spenning du måler. På et 400 volts TN-nett måles både fase-fase og fase-jord, og det er lett å sammenligne en fasespenning med en linjespennings grenseverdi.
- Ett-minutts middelverdier, ikke øyeblikksverdier
- Referansen er nominell spenning, ikke gjennomsnittet i anlegget
- Fase-fase og fase-jord har hver sine grenser — hold dem fra hverandre
Eksempel: 218 volt hos kunden
En kunde klager på at lyset dimmer og at en maskin stopper. Du måler 218 volt ved sikringsskapet på et 230 volts anlegg.
Avvik = (218 − 230) / 230 × 100 = −5,2 prosent.
Det ligger godt innenfor ti prosent, og nettselskapet leverer altså det de skal. Måler du samtidig i tilknytningspunktet og finner 227 volt, vet du dessuten hvor de resterende ni voltene ble borte: i kundens eget anlegg.
227 til 218 er 9 volt over inntaket og stigeledningen, altså 3,9 prosent internt spenningsfall før noen kurs har begynt. Det er der jobben er — og det er en jobb elektrikeren kan ta betalt for, i motsetning til en klage på nettselskapet som ikke fører fram.
En måling som holder i en klagesak
Et håndholdt multimeter avgjør ingen sak. Skal en klage til nettselskapet føre fram, må målingen være logget over tid, i tilknytningspunktet, med et instrument som måler etter den metoden forskriften bygger på.
I praksis betyr det en spenningslogger som står i minst en uke, gjerne lenger, og som fanger både hverdag og helg. Problemer med spenningskvalitet er nesten alltid knyttet til lastmønsteret i nabolaget, og et døgn er for kort til å fange det.
Loggen skal vise tidspunkt, målt verdi og hvilken størrelse som er målt. En kurve uten akse og uten klokkeslett er ikke dokumentasjon, den er en illustrasjon.
Nettselskapet har egne rutiner for å sette ut logger på forespørsel. Det er ofte raskere å be om det enn å bygge saken selv, og det gir et grunnlag begge parter kan forholde seg til.
Hvem som eier problemet
Er avviket i tilknytningspunktet utenfor grensene, er det nettselskapets sak. De har plikt til å levere innenfor kravene og til å utbedre når de ikke gjør det.
Er avviket innenfor, men kunden likevel har problemer, er det anleggets sak. Da er de vanlige årsakene internt spenningsfall i lange stigeledninger, skjev fasefordeling, en dårlig tilkobling som har fått overgangsmotstand, eller en last som forstyrrer seg selv.
Den tredje muligheten er utstyret. Mye moderne utstyr er mer følsomt enn eldre, og en maskin som stopper ved 218 volt kan være riktig innstilt for et anlegg med bedre spenning enn det kunden faktisk har. Da er svaret enten å heve spenningen i anlegget eller å bytte ut det som ikke tåler leveransen.
Uansett hvilken av de tre det er: måling først, konklusjon etterpå. Å bytte komponenter i håp om at det hjelper er den dyreste feilsøkingsmetoden som finnes.
Vanlige spørsmål
Hvor måles spenningen — i skapet eller i stikkontakten?
Kravet gjelder i tilknytningspunktet, altså der nettselskapets ansvar slutter og kundens begynner. Måler du i en stikkontakt, måler du kravet pluss alt spenningsfallet i kundens eget anlegg, og da kan et helt lovlig nett se ulovlig ut.
Kan nettselskapet skru opp spenningen for meg?
Nettselskapet kan justere trinnkobleren på en fordelingstrafo, og det gjøres når hele området ligger lavt. Men det påvirker alle kundene på den trafoen, så det er ikke et tiltak de gjør for én enkelt klage — det krever at målingene viser et generelt problem.
Er flimmer det samme som spenningsvariasjon?
Nei. Flimmer er raske, gjentatte spenningsendringer som oppleves som at lyset blafrer, og det måles med egne størrelser over ti minutter og to timer. En spenning kan ligge midt i vinduet og likevel gi flimmer, typisk fra en sveisemaskin eller en pumpe som starter og stopper hyppig.
Les videre
- Spenningsfall enfas: formelen, tallene og faktor 2 — Det interne spenningsfallet er nesten alltid halve forklaringen på lav spenning hos kunden.
- THD harmonisk forvrengning: formelen og hva den koster — Overharmoniske er en egen del av spenningskvaliteten, og måles med samme instrument.
- Motorstart og spenningsdipp: formelen og de to tavlene — Spenningssprang ved motorstart er en annen bestemmelse enn langsomme variasjoner.
- Grossistrabatt: der materiellmarginen faktisk avgjøres — Avtalt prosent per varegruppe. Små forskjeller gir store utslag over et år.