Hjemmel og kilde
Bransjepraksis for innkjøpsavtaler med elektrogrossister. Regnskapsmessig behandling av rabatter og bonus følger regnskapsloven § 5-2 om anskaffelseskost.
Rabattstrukturen
Avtalen med en elektrogrossist består typisk av en rabattmatrise med satser per varegruppe, eventuelle prosjektrabatter for enkeltoppdrag, og en årsbonus knyttet til samlet volum. De tre virker sammen, og en avtale kan ikke vurderes ut fra én av dem alene.
En høy grunnrabatt på varegrupper bedriften nesten ikke kjøper er lite verdt. Derfor bør forhandlingen ta utgangspunkt i faktisk innkjøpshistorikk fordelt på varegrupper, ikke i en generell diskusjon om nivå. Uten den fordelingen forhandler bedriften i blinde.
Prosjektrabatt og lekkasje
Prosjektrabatt gis for et bestemt oppdrag, som regel etter at grossisten har fått vite hva prosjektet omfatter. Den gir bedre pris, men bare på det som faktisk bestilles under prosjektnummeret. Kjøper montøren de samme varene over disk uten referanse, brukes standardbetingelsene.
Denne lekkasjen er vanskelig å se, fordi hver enkelt handel er liten. Den fanges best ved å sammenligne oppnådd innkjøpspris på prosjektet mot den avtalte prosjektprisen på et utvalg varer. Er avviket systematisk, ligger problemet i rutinen ute, ikke i avtalen.
- Forhandle ut fra faktisk innkjøpsfordeling per varegruppe.
- Sørg for at prosjektnummer følger med på bestillinger i butikk.
- Kontroller oppnådd pris mot avtalt pris jevnlig, ikke bare ved årsslutt.
Rabatt mot leveringsevne
Den billigste rabatten er ikke alltid den beste avtalen. En grossist med dårlig lagerdekning eller lang leveringstid koster bedriften montørtimer, og en montørtime er dyrere enn noen få prosent på en kabelrull.
Derfor bør leveringsevne, åpningstider, plukk- og pakketjenester og mulighet for levering direkte til byggeplass vurderes sammen med prisen. En avtale som er noen prosent dyrere, men som fjerner én kjøretur til grossist per montør per uke, er som regel den lønnsomme avtalen.
Vanlige spørsmål
Bør vi ha avtale med flere grossister?
Det gir forhandlingskraft, men splitter volumet og kan svekke både rabattnivå og bonus. Mange velger én hovedleverandør med god dekning og en sekundær for spesialvarer, og styrer da bevisst hvilke varegrupper som kjøpes hvor.
Hvor ofte bør betingelsene reforhandles?
Minst årlig, og alltid når innkjøpsvolumet eller sammensetningen endrer seg vesentlig. Ta med faktisk innkjøpsstatistikk per varegruppe inn i forhandlingen; uten den er det vanskelig å vite hvilke satser som faktisk betyr noe.
Les videre
- Rabattmatrise: én sats per varegruppe, ikke én for alt — Matrisen er formen rabatten faktisk avtales i.
- Nettopris mot bruttopris i elektrogrossistens prisliste — Rabatten er det som gjør bruttolisten om til nettopris.
- Bruttofortjeneste på materiell — og hva den ikke viser — Endringer i innkjøpsbetingelser slår rett inn i bruttofortjenesten.
- Overtidstillegg: lovens minstekrav og regnestykket — Minst 40 prosent etter aml. § 10-6, regnet av avtalt timelønn. Med eksempel og grensene.
- Forhandle med grossist: forberedelsen som avgjør hva du får — Kom med tolv måneders innkjøpshistorikk fordelt på varegrupper. Uten den forhandler du i blinde.