Hjemmel og kilde
Arbeidsmiljøloven § 4-4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet, med forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og forskrift om utførelse av arbeid om ergonomisk belastning.
Hva loven faktisk krever
Arbeidsmiljøloven § 4-4 krever at arbeidsplassen innredes og utformes slik at arbeidstakeren unngår uheldige fysiske belastninger, og at nødvendige hjelpemidler stilles til rådighet. Forskriftene utdyper dette med krav om å vurdere ergonomisk belastning og å iverksette tiltak.
Det er ingen tallgrense å forholde seg til, slik det er for støy og vibrasjon. Vurderingen er konkret: hvilke arbeidsstillinger og løft gjentar seg, hvor lenge varer de, og hva kan gjøres med dem. Det gjør kravet lettere å ignorere, og vanskeligere å bortforklare når plagene melder seg.
De fire belastningene i elektrofaget
Arbeid over skulderhøyde er den tyngste: føring i himling, montering av armaturer og kabelbroer gir statisk belastning på nakke og skuldre som kroppen tåler dårlig over tid. Knestående og huksittende arbeid i kryploft, skap og trange rom belaster knær og korsrygg.
Tunge kabeltrekk gir kortvarige, høye belastninger, ofte i dårlige stillinger og under tidspress. Og repetitiv skruing og klemming gir belastning på håndledd og albue som kommer snikende. Alle fire er kjente, og alle fire lar seg redusere med planlegging.
- Arbeid over skulderhøyde i himling.
- Knestående arbeid i skap, kryploft og trange rom.
- Kabeltrekk med høy momentan belastning.
- Repetitiv skruing og klemming.
Tiltakene som faktisk endrer noe
Det som virker er sjelden opplæring i løfteteknikk. Det som virker er å endre høyden arbeidet foregår i, å bruke hjelpemidler, og å variere oppgavene gjennom dagen. En saksesakslift i stedet for stige gir bedre arbeidshøyde og fjerner samtidig fallrisikoen. En kabelvinsj eller trekkestrømpe gjør et tungt trekk til et kontrollert et.
Det enkleste og mest undervurderte tiltaket er variasjon i arbeidsfordelingen. Å la samme mann henge armaturer i himling tre uker i strekk er en belastning som ikke fanges opp av noen enkeltvurdering, men som er den vanligste årsaken til langvarig skulderplage i faget.
Når belastningen først har gitt plager
Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær i norsk arbeidsliv, og i håndverksfagene er de også den vanligste grunnen til å slutte i yrket. Når en montør melder plager, er tilrettelegging både en plikt etter arbeidsmiljøloven og det billigste alternativet.
Bedriftshelsetjenesten kan gjøre en arbeidsplassvurdering på det konkrete arbeidsstedet og foreslå tiltak. Det er en av de bistandsformene som gir mest igjen, og en av de minst brukte.
Vanlige spørsmål
Finnes det en grense for hvor tungt man kan løfte?
Nei, regelverket setter ingen fast kilogrense. Vurderingen er sammensatt av vekt, høyde, avstand fra kroppen, hyppighet og arbeidsstilling. Et lett løft i dårlig stilling kan være verre enn et tungt i god.
Må vi tilby ergonomisk tilrettelegging til én montør med skulderplager?
Arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt overfor arbeidstakere med redusert arbeidsevne, så langt det er mulig. En arbeidsplassvurdering fra bedriftshelsetjenesten er som regel det raskeste utgangspunktet for hva som faktisk kan gjøres.
Les videre
- Bedriftshelsetjeneste — hvorfor elektrikerbedriften er på listen — Arbeidsplassvurdering er en av BHTs mest konkrete oppgaver.
- Oppfølgingsplan — fristene som løper fra første fraværsdag — Tilrettelegging er kjernen når belastningen har gitt fravær.
- Vibrasjoner fra håndverktøy — regnestykket som avgjør hvor lenge boret kan gå — Hender og armer belastes av vibrasjon og arbeidsstilling samtidig.
- Beholde montører i et stramt marked: det som faktisk virker — En oppsigelse koster mer enn rekrutteringen. Her er tiltakene som treffer, og de som ikke gjør det.