Hjemmel og kilde
Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) med reglene om skjermingsverdige objekter og infrastruktur og om sikkerhetsgraderte anskaffelser, og kraftberedskapsforskriften for kraftforsyningen.
Hva som er et skjermingsverdig objekt
Sikkerhetsloven gjelder virksomheter som råder over informasjon, systemer, objekter eller infrastruktur av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Objekter og infrastruktur klassifiseres etter hvor alvorlige konsekvensene av skade eller bortfall vil være.
I praksis møter elektrikere dette hos forsvarssektoren, hos enkelte offentlige virksomheter, i deler av kraftforsyningen, i ekomnett og hos noen industrielle aktører. Kunden vet selv om den er omfattet — det er ikke noe du skal gjette på, men noe du skal spørre om.
Det som møter en leverandør
Skal en leverandør få tilgang til skjermingsverdig informasjon eller objekt, kan det kreves at virksomheten er klarert som leverandør, at det inngås en egen sikkerhetsavtale, og at den enkelte som skal inn er sikkerhetsklarert og autorisert for det aktuelle nivået.
Klarering av personell tar tid — det er en prosess som gjennomføres av klareringsmyndigheten og som ikke kan påskyndes fordi prosjektet haster. Skal bedriften levere til denne typen kunder, må klareringene være på plass før anbudene, ikke etter tildelingen.
- Leverandørklarering av virksomheten.
- Sikkerhetsavtale med oppdragsgiver.
- Personellklarering og autorisasjon for den enkelte.
- Regler for hvordan dokumentasjon håndteres og lagres.
Informasjon om anlegget
Tegninger, kursfortegnelser, bilder og feilrapporter fra et skjermet anlegg kan i seg selv være beskyttelsesverdig informasjon. Det betyr at det ikke uten videre kan lagres i bedriftens vanlige systemer, sendes på e-post eller ligge i en skytjeneste.
Oppdragsgiver setter kravene, og de kan omfatte hvordan dokumentasjonen lagres, hvem som har tilgang, hvordan den overleveres og hva som skjer med den etter at oppdraget er over. Avklar dette skriftlig før arbeidet starter — det påvirker både arbeidsmåte og kostnad.
Kraftforsyningen har sitt eget regelverk
For anlegg i kraftforsyningen gjelder i tillegg kraftberedskapsforskriften, med krav til beredskap, sikring av anlegg og håndtering av sensitiv informasjon om kraftanlegg. Informasjon som kan brukes til å skade forsyningen skal ikke være allment tilgjengelig.
For en installatør som jobber for et nettselskap betyr det at anleggsopplysninger og tegninger håndteres etter oppdragsgivers regler, ikke etter bedriftens vanlige rutine. Det er også en grunn til at slike oppdrag krever mer administrasjon enn tilsvarende arbeid i et vanlig næringsbygg.
Vanlige spørsmål
Hvordan vet vi om en kunde er omfattet av sikkerhetsloven?
Kunden vet det selv, og vil normalt opplyse om det i anbudsgrunnlaget eller ved tildeling. Er du usikker, spør eksplisitt — det er et helt normalt spørsmål å stille før et oppdrag i offentlig sektor eller kraftbransjen.
Kan vi bruke innleide montører på et klarert oppdrag?
Bare hvis de oppfyller de samme kravene til klarering og autorisasjon. Det er ikke noe som kan ordnes i løpet av prosjektet, og det er en av grunnene til at slike oppdrag krever langsiktig bemanningsplanlegging.
Hvor lang tid tar en sikkerhetsklarering?
Behandlingstiden varierer og styres av klareringsmyndigheten. Regn med at det tar tid, og start prosessen før dere trenger klareringen — den kan ikke fremskyndes fordi et prosjekt haster.
Les videre
- Taushetsplikt — det du vet om kundens anlegg er ikke ditt å fortelle — Den alminnelige plikten gjelder ved siden av de særskilte kravene.
- Eksportkontroll — reglene som også treffer tegninger og teknisk bistand — Samme tankegang: teknologi og kunnskap kan være regulert.
- Dokumentasjon av elektrisk anlegg — hva kunden skal sitte igjen med — Dokumentasjonen må håndteres etter oppdragsgivers krav.
- Samsvarserklæring for elektrisk anlegg — Utførendes bekreftelse på at anlegget er i samsvar med forskriften, med underlaget som følger.