Hjemmel og kilde
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, kapitlet om støy, med arbeidsmiljøloven § 4-4 om det fysiske arbeidsmiljøet og forskrift om utførelse av arbeid.
Gjennomsnittet over dagen, ikke øyeblikket
Grensene knytter seg til den gjennomsnittlige støybelastningen over en åtte timers arbeidsdag. Det betyr at kortvarig, kraftig støy fortynnes i regnestykket — men også at en halvtime med en betongsag kan dominere hele dagens eksponering.
I tillegg gjelder en egen grense for impulsstøy, altså korte og kraftige smell. Slaget fra en spikerpistol eller en trykkluftbolt kan overskride den grensen uten at gjennomsnittet ser dramatisk ut. Begge deler må vurderes, og det er den impulsive støyen som gir de plutselige hørselsskadene.
Støykildene i en elektrikerhverdag
Elektrikere regnes sjelden som en støyutsatt gruppe, og det er nettopp derfor kartleggingen sjelden gjøres. Kildene er likevel mange: kjernebor og betongsag, meiselhammer, trykkluft, byggtørkere og annen bygningsstøy fra fagene rundt.
Den siste kilden er den viktigste og den som glemmes: du er ofte ikke den som lager støyen, men du står i den hele dagen. Eksponeringen din avhenger da av hvor plassen er i byggefasen, ikke av hva du selv holder på med.
- Kjernebor og betongsag i korte, harde økter.
- Meiselhammer og trykkluft fra andre fag.
- Byggtørkere og vifter som går hele dagen.
- Impulsstøy fra spikerpistol og boltepistol.
Tiltakshierarkiet — vern er nest sist
Regelverket krever at støyen reduseres ved kilden så langt det er mulig, deretter ved organisatoriske tiltak, og først til slutt ved personlig hørselsvern. Det er en rekkefølge, ikke en meny.
I praksis betyr det å velge verktøy med lavere støynivå, å legge de mest støyende operasjonene til tider da færrest er eksponert, og å skjerme der det lar seg gjøre. Hørselsvern er nødvendig, men et vern som ligger i bilen fordi det gjør kommunikasjon umulig, gir null beskyttelse. Riktig type vern for oppgaven betyr mer enn dempingstallet på pakken.
Hørselsundersøkelse og skiltet område
Når eksponeringen overstiger tiltaksverdien, skal arbeidstakerne tilbys hørselsundersøkelse. Undersøkelsen er ikke bare en formalitet: den fanger opp begynnende skade mens den fortsatt kan stoppes, og den gir et referansepunkt hvis en yrkessykdom skal vurderes senere.
Områder der grenseverdien overskrides, skal merkes, og tilgangen skal begrenses der det er praktisk mulig. På en byggeplass er dette hovedbedriftens ansvar å koordinere, men den enkelte virksomheten må likevel verne sine egne folk.
Kartleggingen som faktisk kreves
Virksomheten skal kartlegge og vurdere risikoen ved støy. Det krever ikke nødvendigvis egne målinger — leverandørenes oppgitte støynivåer for verktøy, kombinert med hvor lenge de brukes, gir ofte et godt nok bilde. Er det tvil, er måling det som avgjør.
Dokumentasjonen bør vise hvilke arbeidsoperasjoner som er vurdert, hvilket nivå de ligger på, hvor lenge de varer, og hvilke tiltak som er valgt. Det er den kartleggingen som mangler i de aller fleste håndverksbedrifter, ikke hørselsvernet.
Vanlige spørsmål
Må vi måle støyen selv?
Ikke nødvendigvis. Kravet er å kartlegge og vurdere risikoen. Verktøyleverandørenes oppgitte nivåer kombinert med brukstid holder ofte, men ved tvil eller ved klager på hørselen er måling det eneste som gir svar.
Holder det å dele ut ørepropper?
Nei. Hørselsvern kommer sist i tiltakshierarkiet, etter tiltak ved kilden og organisatoriske tiltak. Vern er en nødvendig del av løsningen, men ikke hele den, og det må passe til oppgaven for å bli brukt.
Gjelder grensene når det er andre fag som lager støyen?
Ja. Arbeidsgiver har ansvaret for sine egne arbeidstakeres eksponering uansett hvem som lager støyen. På felles byggeplass må dette koordineres med hovedbedriften, men ansvaret for egne folk kan ikke skyves videre.
Les videre
- Vibrasjoner fra håndverktøy — regnestykket som avgjør hvor lenge boret kan gå — Samme forskrift, samme kartlegging — verktøyene går igjen.
- Bedriftshelsetjeneste — hvorfor elektrikerbedriften er på listen — Hørselsundersøkelsen er en av BHTs konkrete oppgaver.
- Personlig verneutstyr — det arbeidsgiver må betale for, og det som må passe — Hørselsvern er personlig verneutstyr med egne krav til valg og bruk.
- Kabelmerking — Merking i begge ender: minutter ved montasje, timer spart ved hver senere feilsøking.