Hjemmel og kilde
Arbeidsmiljøloven § 3-2 om særskilte forholdsregler, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning om bruk av personlig verneutstyr, og PVU-forordningen med kategoriene I til III.
Verneutstyr er siste utvei, ikke førstevalg
Regelverket bygger på en fast rekkefølge: fjern faren, reduser den ved tekniske tiltak, reduser den ved organisatoriske tiltak, og bruk personlig verneutstyr for den risikoen som blir igjen. Utstyret er altså det som fanger opp restrisikoen.
Det betyr at et verneutstyrskrav aldri kan erstatte en løsning. Å dele ut hansker mot et problem som kunne vært løst ved å bytte kjemikalie, er ikke bare dårlig HMS — det er i strid med rekkefølgen regelverket setter.
De tre kategoriene
Kategori I dekker minimal risiko, som lette arbeidshansker. Kategori II dekker middels risiko, som vernebriller og vernesko. Kategori III dekker risiko som kan gi død eller varig helseskade — fallsikring, åndedrettsvern, hørselsvern og verneutstyr mot lysbue er de aktuelle i elektrofaget.
For kategori III kreves dokumentert opplæring i bruken, og for enkelte typer også regelmessig øving. Det er derfor kategorien betyr noe praktisk: den avgjør hvor mye som må gjøres utover å levere utstyret.
- Kategori I: minimal risiko, enkel bruksanvisning.
- Kategori II: middels risiko, typisk øyne og føtter.
- Kategori III: livsfare eller varig skade, opplæring kreves.
- CE-merking og norsk bruksanvisning skal følge med.
Arbeidsgiver betaler — alltid
Arbeidsgiver skal stille verneutstyret til rådighet og bære kostnaden. Det gjelder også utstyr som er personlig tilpasset, som vernebriller med styrke der arbeidet krever det. Utstyret er ikke en naturalytelse, og det kan ikke trekkes i lønn.
Arbeidsgiver skal også sørge for vedlikehold, renhold, reparasjon og utskifting, og for at utstyret er hygienisk forsvarlig ved bruk av flere personer. Slitt utstyr som ikke er skiftet, er arbeidsgivers avvik, ikke montørens.
Utstyret elektrikeren faktisk trenger
Vernesko og vernebriller er utgangspunktet. Hjelm kreves på byggeplass og der det er fare for fallende gjenstander. Hansker velges etter oppgaven — kutt, kjemikalie eller elektrisk isolasjon er tre ulike hansker, og en universell arbeidshanske dekker ingen av delene.
Ved arbeid der lysbue kan oppstå, kreves flammehemmende arbeidstøy og ansiktsvern tilpasset energinivået. Dette er den delen av verneutstyret som oftest mangler i norske elektrikerbedrifter, og også den som beskytter mot den mest brutale skaden i faget.
Utstyr som ikke brukes, verner ingen
Arbeidstaker har plikt til å bruke det verneutstyret som er påbudt, men i praksis avgjøres bruken av om utstyret passer og fungerer. Vernebriller som dugger, hansker som ødelegger følelsen i fingrene og hørselsvern som gjør kommunikasjon umulig, blir liggende.
Derfor er valget av utstyr en del av vernearbeidet, ikke en innkjøpsoppgave. La dem som skal bruke det få prøve alternativer, og ta med verneombudet i valget. Det koster litt mer i innkjøp og betydelig mindre i etterlevelse.
Vanlige spørsmål
Må arbeidsgiver betale for vernesko?
Ja. Personlig verneutstyr som kreves for arbeidet skal stilles til rådighet av arbeidsgiver uten kostnad for arbeidstakeren. Det gjelder også dersom arbeidstakeren ønsker en annen modell — da kan arbeidsgiver dekke opp til det utstyret som ellers ville vært valgt.
Kan montøren nekte å bruke verneutstyr?
Nei. Arbeidstaker har plikt til å bruke påbudt verneutstyr. Passer det ikke, eller hindrer det arbeidet, er riktig vei å ta det opp og finne annet utstyr — ikke å la være å bruke det.
Trenger vi flammehemmende arbeidstøy?
Der arbeidet innebærer risiko for lysbue, ja. Vurderingen henger sammen med hvilke anlegg dere arbeider på og hvilken energi som er tilgjengelig, og den bør gjøres for de anleggstypene bedriften faktisk har oppdrag på.
Les videre
- Fallsikringsutstyr — selen redder deg bare hvis alt det andre stemmer — Fallsikring er verneutstyr i kategori III med egne krav.
- Støy på arbeidsplassen — verdiene som utløser plikter, og støyen som glemmes — Hørselsvern velges ut fra det målte eller vurderte støynivået.
- Verneutstyr for elektrikere: hva kreves? — Kort svar på hva som må ligge i bilen til daglig.
- Timelønn og det den faktisk koster arbeidsgiver — Betaling per arbeidet time — og en påslått kostnad langt over selve satsen.