Hjemmel og kilde
NS-kontraktstandardenes bestemmelser om fristforlengelse og varsling. Standardene utgis av Standard Norge.
Tre typiske grunnlag
Det første er endringer: byggherren pålegger noe mer eller noe annet, og det tar tid. Det andre er byggherrens forhold: tegninger som kommer sent, beslutninger som ikke tas, andre fag som ikke er ferdige der byggherren har samordningsansvaret. Det tredje er forhold utenfor begge parters kontroll.
Felles for alle tre er at hindringen må ligge utenfor det du selv svarer for. Egen underbemanning er ikke et grunnlag, uansett hvor mye annet som også gikk galt.
Varselet i to trinn
Standardene bruker en totrinnsmodell. Først et nøytralt varsel om at et forhold vil kunne gi rett til fristforlengelse, sendt så snart du blir klar over det. Deretter et spesifisert krav om hvor mange dager, når du har grunnlag for å beregne det.
Det nøytrale varselet er hele poenget. Det koster ingenting å sende, det krever ingen beregning, og det bevarer kravet mens du finner ut av omfanget. Bedrifter som taper fristforlengelser, taper dem nesten alltid fordi de ventet på å kunne regne før de varslet.
- Send nøytralt varsel med en gang forholdet er kjent
- Beskriv forholdet konkret: hva, hvor, siden når
- Følg opp med spesifisert krav når konsekvensen kan beregnes
- Ta vare på svaret — også et avslag er nyttig dokumentasjon
Byggherren har også en frist
Mottar byggherren et varsel og vil bestride det, må han svare innen sin frist. Gjør han ikke det, kan innsigelsen være tapt.
Det betyr at et ubesvart varsel er en styrke, ikke en svakhet. Mange elektrikere tolker taushet som avslag og lar saken ligge. Riktig håndtering er å notere at det ikke kom innsigelse, og ta det med i sluttoppgjøret.
Tid uten penger
Fristforlengelse gir mer tid, ikke automatisk mer betaling. Krav på vederlagsjustering for de merkostnadene ventetiden påfører deg — rigg som står lenger, folk som må komme tilbake, vinterarbeid i stedet for høstarbeid — er et eget krav som må varsles for seg.
Dette er en av de mest utbredte misforståelsene i bransjen. Å ha fått utsatt fristen betyr ikke at man har fått dekket kostnaden ved utsettelsen.
Dokumentasjonen som avgjør
En fristforlengelse vurderes mot fremdriftsplanen: hva var planlagt når, hva hindret det, og hvor mange dager ble faktisk tapt. Uten en oppdatert plan og en logg blir vurderingen en påstand mot en påstand.
Det er derfor den kjedelige loggen og den oppdaterte planen er de to dokumentene som avgjør de fleste fremdriftstvister — ikke kontraktsteksten.
Vanlige spørsmål
Hvor mange dager kan vi kreve?
Så mange dager som hindringen faktisk forsinket kontraktsarbeidet, vurdert mot fremdriftsplanen. Kunne arbeidet omdisponeres til noe annet i mellomtiden, reduseres kravet tilsvarende.
Gjelder retten også når andre fag er årsaken?
Ja, når samordningsansvaret ligger hos byggherren eller hovedentreprenøren. Kravet rettes til din kontraktspart, ikke til faget som var årsaken — de har du ingen avtale med.
Må vi varsle på nytt hvis forsinkelsen fortsetter?
Er forholdet det samme og løpende, holder det normalt med det opprinnelige varselet og en oppdatering av omfanget. Kommer det et nytt forhold, må det varsles for seg.
Les videre
- Dagmulkt i entreprisekontrakter — Fristforlengelse er det som hindrer at dagmulkten løper.
- Varsel i entreprisekontrakter — Formen og fristene for varselet som bevarer kravet.
- Forsering i entreprisekontrakter — Alternativet når fristforlengelsen avslås og du velger å ta igjen tiden.
- Fremdriftsplan i byggeprosjekt — Planen er målestokken kravet på flere dager vurderes mot.
- Rigg og drift i elektroentreprise — Alt som må til for å kunne jobbe, men som ikke er montasjetimer — ofte gjettet, sjelden regnet.