Hjemmel og kilde
Arbeidsmiljøloven § 10-10 om søndagsarbeid og arbeidsfri før helligdager, lov om helligdager og helligdagsfred, og lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager. Satsene følger Landsoverenskomsten for elektrofagene.
Loven avgjør om, avtalen avgjør hvor mye
Arbeidsmiljøloven § 10-10 setter som utgangspunkt at arbeid på søndager og helligdager ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Bestemmelsen gir også rett til arbeidsfri fra en bestemt time dagen før helligdagen, noe som i praksis betyr at lørdagen før pinse kan være kortere enn folk tror.
Når arbeidet først er lovlig, sier loven ingenting om betalingen. Da er det tariffavtalen, bedriftens personalhåndbok eller den enkelte arbeidsavtalen som bestemmer satsen. En uorganisert bedrift uten skriftlig regulering har i praksis ingen fast helligdagssats, og det blir fort en konflikt første gang noen jobber 1. mai.
Helligdager, høgtidsdager og vanlige røde dager
Kategoriene er ikke like. De kirkelige helligdagene følger lov om helligdager og helligdagsfred. 1. mai og 17. mai er høgtidsdager etter en egen lov, som blant annet gir rett til lønn for arbeidstakere som ellers ville hatt vanlig arbeidsdag. Nyttårsaften og julaften er ikke helligdager i lovens forstand, men er ofte regulert som halve dager i tariff.
For lønnskjøringen betyr det at kalenderen må leses mot både lov og avtale. En bedrift som bare merker alle røde dager likt i lønnssystemet, betaler enten for mye på noen dager eller for lite på andre.
- Kirkelige helligdager: regulert av helligdagsloven og av arbeidsmiljøloven § 10-10.
- 1. og 17. mai: egen lov med egne lønnsregler, ikke identisk med helligdagene.
- Jul- og nyttårsaften: normalt regulert i tariff eller lokal avtale, ikke i lov.
Når helligdagsarbeid faktisk oppstår hos en elektriker
Vaktordninger og beredskap er den vanligste grunnen. En bedrift som har servicevakt for borettslag, industri eller næringsbygg får arbeid på helligdager fordi feilen ikke venter til over helgen. Da må både vaktgodtgjørelse, utrykningstillegg og selve helligdagstillegget være avklart på forhånd.
Det andre tilfellet er innspurten i et prosjekt med dagmulktbelagt frist. Da er fristen kommersielt begrunnet, ikke arbeidsmessig nødvendig, og adgangen til å pålegge helligdagsarbeid er tilsvarende snever. Det er verdt å avklare med tillitsvalgte før kalenderen legges, ikke etter.
Vanlige spørsmål
Har alle rett til betalt fri på 1. mai?
Arbeidstakere som ellers ville hatt arbeidsdag har rett til fri med lønn etter lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager. Må noen likevel jobbe, skal de i tillegg ha den godtgjørelsen som følger av tariffavtale eller arbeidsavtale.
Hva om bedriften ikke har tariffavtale?
Da finnes det ingen automatisk helligdagssats. Bedriften bør regulere det skriftlig i arbeidsavtalen eller personalhåndboken. Elektrofagenes allmenngjøringsforskrift kan likevel gi minstesatser for enkelte tillegg — sjekk den gjeldende forskriften.
Les videre
- Ubekvemstillegg for arbeid på ubekvemme tidspunkt — Kveld, natt og helg reguleres på samme måte: avtale, ikke lov.
- Overtidstillegg: når det utløses og hva loven krever — Overtid på helligdag utløser begge tillegg og forveksles ofte.
- Likviditetsbehov: arbeidskapitalen og kontantsyklusen i dager — Fordringer + lager + uopptjent arbeid − leverandørgjeld. Og syklusen i dager.
- Arbeid på tak — der elektrikeren oftest havner uten å ha planlagt det — Sikring, adkomst, bæreevne og snø — de fire tingene som avgjør om taket kan betres.
- Søndagsarbeid — vilkåret, tidsrommet og regelen om annenhver søndag — Når søndagsarbeid er lov, hvor døgnet begynner og slutter, og retten til annenhver søndag fri.