Hjemmel og kilde
NS 3451 med bygningsdelstabellen som mange norske merkesystemer bygger på. Prosjektenes egne merkemanualer er styrende for det enkelte bygg.
Hva et merkesystem løser
Uten et system heter samme komponent noe ulikt i hvert dokument: «Tavle 2» på tegningen, «UF-3» på skiltet, «Underfordeling kontor» i FDV og «AV0302» i driftssystemet. Da må hver eneste henvendelse oversettes av en person som husker.
Med et system er navnet det samme overalt, og oversettelsen forsvinner. Det er hele gevinsten, og den er størst i bygg med profesjonell drift.
Systemet må avtales før montasje
Merkingen påvirker skilt, tegninger, kursfortegnelser, modellobjekter og programmering. Kommer kravet etter at halve bygget er montert, må mye gjøres om.
Derfor er merkesystem et av spørsmålene som hører hjemme i oppstartsmøtet, og i prosjekter med profesjonell byggherre finnes det som regel en merkemanual. Be om den før du bestiller skilt.
- Be om prosjektets merkemanual før montasje starter
- Avklar hvem som tildeler koder for nye komponenter
- Sørg for at samme kode brukes i skilt, tegning og programmering
Bygget på bygningsdelstabellen
Mange norske merkesystemer bygger på NS 3451, bygningsdelstabellen, der tekniske fag har hver sin hovedgruppe. Elkraft og tele har egne nummerserier, og koden bygges opp av bygningsdel, bygningsdelens plassering og et løpenummer.
Det gir en kode som forteller noe: den sier hvilket fag og hvilken systemtype komponenten hører til, ikke bare at den er nummer sytten.
Merkingen fysisk på anlegget
Skiltet skal tåle miljøet det står i, og det skal fortsatt være leselig når det er relevant — altså om ti eller tjue år. Et laminert ark med teip er ikke merking.
Graverte skilt eller mekanisk holdbare etiketter er standard i næringsbygg, og plasseringen skal være slik at man ser den uten å demontere noe.
Merkingen i dokumentasjonen
Koden skal finnes igjen i kursfortegnelse, som bygget-tegninger, FDV og i eventuell programmering av styringssystemer. Er den ikke det, er merkingen halvferdig og verdien borte.
Dette er også en kvalitetskontroll du kan gjøre selv før overlevering: velg fem tilfeldige komponenter og se om koden finnes igjen alle stedene den skal.
Hva som går galt uten system
Driftspersonalet lager sitt eget system i etterkant, med gule lapper og et regneark. Det virker for den ene personen som lagde det, og forsvinner den dagen han slutter.
Deretter må neste elektriker begynne på nytt med å kartlegge et anlegg som allerede er dokumentert, bare ikke gjenfinnbart. Det er kostnaden ved manglende merking, og den betales av eieren hvert eneste år.
For små anlegg holder det enklere
I en bolig er et fullt merkesystem overkill. Der er en tydelig kursfortegnelse med rom og funksjon nok, så lenge betegnelsene på tavla og i fortegnelsen er de samme.
Poenget er ikke systemets kompleksitet, men konsistensen: samme navn overalt. Det er like verdifullt i en enebolig som i et sykehus, bare i en enklere form.
Vanlige spørsmål
Hvem bestemmer merkesystemet?
Byggherren, gjennom en merkemanual eller i konkurransegrunnlaget. Finnes ingen, foreslå et og få det bekreftet skriftlig før montasje.
Kan vi bruke vårt eget system i alle prosjekter?
I mindre oppdrag uten krav, ja — og konsistens på tvers av egne prosjekter har verdi. I prosjekter med merkemanual gjelder byggherrens system.
Hva koster merking i praksis?
Skiltene er billige; arbeidet med å tildele koder og holde dem konsistente i alle dokumenter er kostnaden. Den bør prises som en dokumentasjonsytelse, ikke skjules i montasjetimene.
Må merkingen med i som bygget-dokumentasjonen?
Ja. En merking som ikke finnes igjen i dokumentasjonen, hjelper bare den som står foran skiltet — og da er halve poenget borte.
Les videre
- TFM som tverrfaglig merkesystem — Det mest utbredte tverrfaglige merkesystemet i norske bygg.
- Merkeplan i byggeprosjekter — Planen som fastsetter hvordan merkingen gjennomføres i prosjektet.
- Kabelmerking — Merkingen av selve kablene, som må følge samme system.
- Kursfortegnelse — Fortegnelsen er der merkingen møter driftspersonellet.
- Inspeksjonsluke for skjult elektroutstyr — Den lille åpningen som avgjør om skjult utstyr kan nås — eller om himlingen må rives.