Hjemmel og kilde
Kravet om pålitelig verifikasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel), instrumentprodusentens anvisninger og internkontrollforskriften § 5.
Hva som faktisk kreves
Kravet er funksjonelt: dere skal kunne stole på målingene. Hvordan dere sikrer det, er opp til virksomheten, men det må være en rutine og den må være dokumentert som en del av internkontrollen.
I praksis følger de fleste produsentens anbefaling, som typisk er årlig kalibrering hos et akkreditert laboratorium eller hos leverandøren. Et instrument som har fått en støt, vært utsatt for fukt eller gir underlige verdier, skal kontrolleres uansett hvor lenge det er siden sist.
Sporbarhet i protokollen
Protokollen bør identifisere instrumentet som ble brukt, med modell og serienummer eller internt nummer. Da kan man i ettertid koble en måleserie til et instrument og til kalibreringsbeviset som gjaldt den dagen.
Dette høres pedantisk ut helt til noen bestrider en måling. Da er forskjellen mellom et instrumentnummer i protokollen og ingen opplysning i det hele tatt forskjellen mellom en dokumentert kontroll og en påstand. For virksomheter som gjør elkontroll etter en sertifiseringsordning, er sporbarhet dessuten et krav i selve ordningen.
- Merk hvert instrument med et internt nummer.
- Før instrumentnummeret i protokollen.
- Ha kalibreringsbevisene samlet og søkbare per instrument.
- Sett en fast varsling før kalibreringen utløper.
Egenkontroll mellom kalibreringene
Kalibrering én gang i året fanger ikke et instrument som ble ødelagt i mars. Derfor bør det være en enkel rutine for kontroll underveis: mål en kjent referanse jevnlig, sammenlign to instrumenter mot hverandre, og se etter verdier som ikke gir mening.
Dette tar minutter og er verdt det. Et instrument som viser for lav feilsløyfeimpedans, godkjenner anlegg som ikke skulle vært godkjent — og feilen forplanter seg til alle anlegg instrumentet har vært brukt på siden det ble ødelagt.
Vanlige spørsmål
Er årlig kalibrering et lovkrav?
Det er ikke satt et tall i forskriften. Årlig kalibrering er den vanlige praksisen fordi den følger produsentenes anbefalinger, og fordi det er enkelt å dokumentere en fast rutine.
Kan vi kalibrere selv?
Funksjonskontroll kan dere gjøre selv, men en kalibrering med sporbarhet til nasjonale normaler krever et laboratorium med riktig akkreditering. Det er dokumentet derfra som har bevisverdi.
Hva med instrumentet montøren har kjøpt privat?
Brukes det i arbeidet, er det virksomhetens ansvar at det er egnet og kontrollert. Privat eierskap fritar ikke bedriften fra å ha kontroll på hvilke instrumenter som brukes på jobb.
Les videre
- Målinger i sluttkontroll: hva skal måles? — Målingene instrumentet skal levere pålitelige verdier for.
- Internkontrollsystem: krav og innhold for elektrobedriften — Der kalibreringsrutinen hører hjemme som fast rutine.
- Frist på tilsynsavvik: hvor lang er den? — Ingen fast frist. Alvorlighet styrer, og tilbakemelding innen fristen er nesten alltid mulig.
- HMS-kort — kortet ingen slipper inn på byggeplassen uten — Hvem som må ha kortet, hva som kreves for å få det, og hvorfor det sperres.
- Gyldighet for NEK 405-sertifisering: hvor lenge? — Tidsbegrenset og må fornyes. Datoen på sertifikatet er fasit.
Slik gjør Arbeidslink det
Instrumentkalibrering kan registreres som en sertifikattype per enhet i Arbeidslink, med utløpsdato og varsling før fristen — samme mekanisme som brukes for FSE-kurs og andre sertifikater.