Hjemmel og kilde
Internkontrollforskriften (FOR-1996-12-06-1127) § 5 om innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.
De åtte punktene, oversatt til elektrohverdag
Dere skal kjenne regelverket som gjelder, ha mål for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, ha organisert ansvar og myndighet, og sørge for at ansatte har nødvendig kunnskap og medvirker.
Deretter skal dere kartlegge farer og vurdere risiko, lage planer og tiltak, ha rutiner for å avdekke og rette avvik, og gjennomgå systemet jevnlig for å se om det virker. De fire siste punktene skal dokumenteres skriftlig.
- Oversikt over lover og forskrifter som gjelder virksomheten.
- Mål for helse, miljø og sikkerhet.
- Fordelt ansvar og myndighet, og medvirkning fra ansatte.
- Kartlegging av farer og planer med tiltak.
- Rutiner for å avdekke, rette og forebygge avvik.
- Systematisk gjennomgang av at internkontrollen virker.
Det som skiller et levende system fra en perm
Et system som virker, brukes hver uke: avvik meldes fra jobben, risikovurderinger fylles ut før arbeidet, opplæring registreres når den skjer, og noen ser på tallene av og til.
Et system som ikke virker, oppdateres i november før noen skal komme på besøk. Det er lett å kjenne igjen for et tilsyn, fordi de spør montørene og ikke bare ledelsen. Det avgjørende grepet er derfor å legge systemet der arbeidet skjer — i mobilen, på jobben — og ikke i en perm på kontoret.
Start lite, og gjør det ferdig
For en liten bedrift er et fungerende system noen sider, faste maler for risikovurdering og sluttkontroll, en enkel måte å melde avvik på, en oversikt over opplæring og sertifikater, og en fast dato i året for gjennomgang.
Det er bedre enn et omfattende system som ingen bruker. Har dere først vanen, kan systemet vokse i takt med bedriften — og da vokser det der behovet faktisk er, i stedet for der en mal sa at det burde være.
Vanlige spørsmål
Kan vi kjøpe et ferdig system?
Dere kan kjøpe en struktur, men innholdet må tilpasses. Et system som beskriver en annen bedrifts rutiner, avslører seg selv i første tilsyn og hjelper dere ikke i det daglige.
Hvem kontrollerer internkontrollen vår?
For elektrovirksomhet er det DSB og det lokale eltilsyn på elsikkerhetssiden, og Arbeidstilsynet på arbeidsmiljøsiden. Begge kan be om det samme systemet.
Hvor ofte skal systemet gjennomgås?
Jevnlig, og alltid ved endringer i virksomheten. Årlig gjennomgang med skriftlig referat er en vanlig og praktisk løsning.
Les videre
- Sluttkontroll og internkontroll: hva er forskjellen? — Hvordan systemet henger sammen med kontrollen av hvert anlegg.
- Systemrevisjon fra DSB: hva innebærer det? — Tilsynet som går rett på systemet dere har bygget.
- Internkontroll — de åtte punktene, og de fire som må være skriftlige — Innholdskravene i internkontrollforskriften § 5, oversatt til elektrikerhverdag.
- Internkontroll fra null: slik bygger du et system som brukes — De åtte kravene, hvilke som må være skriftlige, og rekkefølgen som virker.
- Kalibrering av måleinstrument: hva kreves? — Ingen fast lovpålagt frist, men instrumentets nøyaktighet må kunne dokumenteres.
- Rapportere ulykke med strøm: hva må gjøres? — Lege først. Så varsling til Arbeidstilsynet og politi ved alvorlig skade, og melding til DSB.
- Krav for å registrere en elektrovirksomhet — Foretak, faglig ansvarlig med riktige kvalifikasjoner, og internkontroll fra dag én.
- Vernerunde og dokumentasjon: hva kreves? — Ja, kartlegging og tiltak skal dokumenteres. Utfordringen er at arbeidsplassen flytter seg.
Slik gjør Arbeidslink det
Arbeidslink samler avvik med ansvarlig og frist, registrert opplæring per ansatt, sertifikater med utløpsdato og sjekklister fra jobbene — og perioderapporten kan hentes ut som PDF når tilsynet ber om dokumentasjon.