Hjemmel og kilde
Folketrygdloven § 23-2 om arbeidsgiveravgift, ferieloven § 10 om feriepenger, og lov om obligatorisk tjenestepensjon om minste sparesats.
Trinn 1: personalkostnaden
Årslønn, feriepenger etter ferieloven § 10, arbeidsgiveravgift av begge deler etter satsen i din sone, obligatorisk tjenestepensjon, yrkesskadeforsikring og eventuelle tariffbestemte tillegg og forsikringer. Summen er den rene personalkostnaden. Allerede her er beløpet vesentlig høyere enn lønnen, og det er dette tallet som må ligge til grunn når noen sier at en montør koster det han har i timelønn.
Trinn 2: det montøren trenger for å jobbe
Bil med drivstoff, forsikring, vedlikehold og avskrivning. Verktøy og måleinstrumenter med kalibrering. Arbeidstøy og verneutstyr. Telefon og abonnement. Kurs og sertifiseringer, inkludert den lovpålagte årlige opplæringen. Del årskostnaden på antall montører. Denne posten alene er ofte i størrelsesorden et par hundre tusen kroner per montør i året, og den glemmes systematisk i enkle kalkyler.
- Bil med alle driftskostnader
- Verktøy, instrumenter og kalibrering
- Arbeidstøy og verneutstyr
- Telefon, datautstyr og systemlisenser
- Kurs, sertifisering og årlig opplæring
Trinn 3: andel av faste kostnader
Lokaler, administrasjon, regnskap, forsikringer, markedsføring og eierlønn skal bæres av de fakturerbare timene. Del de faste kostnadene på antall fakturerbare timer i bedriften totalt, og legg beløpet til. Dette er der mange bedrifter undervurderer seg selv kraftig: administrasjonen er reell, den vokser med antall ansatte, og den forsvinner ikke fordi ingen fører timer på den.
Trinn 4: del på fakturerbare timer
Summen av de tre trinnene deles på antall timer montøren faktisk fakturerer i året, ikke på antall arbeidstimer. Det er her tallet blir alvorlig: en montør med syv hundre fakturerbare timer har dobbelt så høy selvkost per time som en med fjorten hundre. Selvkost per time er derfor like mye et spørsmål om planlegging som om lønnsnivå, og det er den innsikten regnestykket egentlig gir deg.
Vanlige spørsmål
Skal eierens egen tid regnes med?
Ja. En eier som fakturerer halve tiden og administrerer resten, skal ha lønn for begge deler i kalkylen. Ellers ser bedriften lønnsom ut fordi eieren jobber gratis, og det er en modell som ikke overlever den dagen han skal ansette noen til å gjøre jobben sin.
Er selvkost det samme som minstepris?
Nei. Selvkost er gulvet der du ikke taper penger. Minsteprisen må ligge over, med fortjeneste som gir bedriften evne til å investere og tåle dårlige perioder. Selger du til selvkost, driver du en aktivitet, ikke en bedrift.
Les videre
- Slik setter du en timepris som faktisk dekker kostnadene — Selvkosten er første trinn i å sette riktig timepris.
- Fakturagrad: slik måler du den og hva den betyr i kroner — Fakturerbar andel endrer selvkosten mer enn lønnsnivået gjør.
- Dekningsbidrag per oppdrag: slik regner du det ut — Hva som er variabelt, hvordan du regner per oppdrag og per montørtime.
- Kjøretid: slik får du flere fakturerbare timer ut av dagen — Mål kjøringen, og seks tiltak som frigjør fakturerbare timer.
- Samspillsentreprise som gjennomføringsmodell — Felles utvikling før prisen låses — innflytelse mot åpenhet om egne kalkyletall.
- Lønner en ny montør seg? Regnestykket før du ansetter — Full kostnad delt på fakturerbare timer gir kravet. De første månedene når han det ikke.
- Servicebil: hva den koster i året og hva den må tjene inn — Bilen er en forutsetning, ikke en investering. Regn den per fakturerbar time montøren leverer.
- Dele bedriften i avdelinger: service og prosjekt hver for seg — Start delingen i regnskapet. Organisasjonskartet kommer først når tallene viser hvorfor.
- Investere i verktøy: regnestykket som skiller nytte fra ønske — Spart tid er bare verdt noe hvis den blir fakturerbar. Ellers har du kjøpt en bedre arbeidsdag.