Hjemmel og kilde
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) § 13 om dokumentasjon som gir eier grunnlag for drift og vedlikehold, og byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 4 om FDV-dokumentasjon. Internkontrollforskriften § 5 for virksomheter som eier anlegget.
Instruksen svarer på fire spørsmål
Hva skal kontrolleres, hvor ofte, hvordan ser man at noe er galt, og hvem har lov til å gjøre det. Den siste er viktig: eieren kan teste en jordfeilbryter med testknappen, men han kan ikke åpne en fordeling.
Skriv den for personen som faktisk skal bruke den. En vaktmester leser en instruks som er konkret; en instruks skrevet i forskriftsspråk blir lagt tilbake i permen.
Anleggene som har reelle intervaller
Nødlys og ledesystem skal testes regelmessig, brannalarm skal kontrolleres og prøves, jordfeilvern skal testes, og ladeanlegg og varmeanlegg har vedlikeholdsbehov. For virksomheter er dette dessuten en del av internkontrollen.
Det er nettopp disse intervallene som gjør instruksen verdifull. Uten dem er det ingen som vet at nødlyset skal testes før den dagen det ikke virker.
- Nødlys og ledesystem: hva som testes, hvor ofte, hvordan logges
- Brannalarm: kontroll, prøving og hvem som skal varsles
- Jordfeilvern: testrutine eieren selv kan utføre
- Ladeanlegg og varmeanlegg: ettersyn og hva som skal ses etter
Instruksen som avgrenser ditt ansvar
En tydelig instruks er også et forsvar. Kommer det en reklamasjon på et anlegg som ikke er vedlikeholdt som beskrevet, er instruksen dokumentasjonen på hva eieren skulle ha gjort.
Det forutsetter at den faktisk ble overlevert. Skriv i overtakelsesprotokollen at driftsinstruksen er levert og gjennomgått, med dato og hvem som mottok den.
Den skrives best underveis
Skal instruksen skrives etter at alt er ferdig, må noen sette seg ned og huske hva som ble montert. Skrives den i stedet fortløpende, med et avsnitt per anleggstype når anlegget settes i drift, er den ferdig når prosjektet er det.
For en bedrift som leverer likt fra prosjekt til prosjekt, er en mal med standardavsnitt per anleggstype den enkleste effektiviseringen som finnes på dokumentasjonssiden.
Instruksen og serviceavtalen
De intervallene du skriver inn, er samtidig en beskrivelse av en tjeneste noen må levere. For mange eiere er det naturlig å kjøpe den av den som bygget anlegget.
Det er en ærlig og nyttig kobling: instruksen forteller hva som må gjøres, og serviceavtalen sier hvem som gjør det. Å levere instruksen uten å tilby oppfølgingen er å legge fra seg en ordre på bordet.
Vanlige spørsmål
Hvor omfattende må driftsinstruksen være?
Den skal gi eier grunnlag for å drifte og vedlikeholde anlegget. Kravet er nytteverdi, ikke sidetall — en kort, konkret instruks oppfyller kravet bedre enn hundre sider datablad.
Må instruksen være på norsk?
Den skal være forståelig for den som skal bruke den. I praksis betyr det norsk for norske eiere, og det gjelder også bruksanvisninger for utstyr som inngår.
Gjelder kravet i private boliger?
Ja. Overleveringsplikten etter fel § 12 fjerde ledd gjelder uansett byggets størrelse. For en bolig er instruksen kort, men den skal si hva eieren selv kan gjøre og hva som krever elektriker.
Les videre
- FDV-krav etter TEK17 kapittel 4 — Driftsinstruksen er en del av FDV-dokumentasjonen som kreves.
- Opplæring av driftspersonell ved overlevering — Instruksen får verdi først når noen er lært opp i den.
- Serviceavtale for elektriske anlegg: hva den binder — Intervallene i instruksen er innholdet i en naturlig serviceavtale.
- Internkontroll — de åtte punktene, og de fire som må være skriftlige — For virksomheter inngår vedlikeholdet i internkontrollsystemet.
- Garantibefaring etter overtakelse — Ettårsrunden der driftserfaringen samles — og der andres punkter lett blir dine.
- Teknisk rom for elektroinstallasjoner — Rommet uten leieinntekt som alltid krymper — og hva du må sikre før planen låses.