Hjemmel og kilde
Alminnelig kalkyleteori, med normtidene i elektrofagets akkordtariff som mengdegrunnlag. Håndverkertjenesteloven § 32 setter rammene for prisoverslag overfor forbrukere.
Mengde først, pris etterpå
En forkalkyle som starter med en pris og jobber seg bakover er ikke en kalkyle, men et ønske. Riktig rekkefølge er å telle mengder — antall punkter, kurser, meter kabel, tavler og komponenter — deretter sette tid på mengdene, og først til slutt gjøre om til kroner.
Mengdegrunnlaget kan hentes fra tegninger, fra befaring eller fra normtidene i akkordtariffen. Poenget er at kalkylen skal kunne etterprøves. En pris uten mengder bak kan ikke justeres når noe endrer seg, og den kan heller ikke sammenlignes med etterkalkylen.
Postene som glemmes
Timeanslaget for selve monteringen er sjelden problemet. Det som glemmes er rigg og drift, oppmøte og opprydding, kjøring, dokumentasjon, samsvarserklæring, sluttkontroll, overlevering og opplæring av kunden. På en liten jobb kan disse postene til sammen være større enn selve arbeidet.
I tillegg kommer risikopostene: uklare grensesnitt mot andre fag, adkomstforhold, arbeid i eksisterende bygg med ukjente forhold bak veggene, og koordinering med byggherre som ikke er klar. Disse skal prises som et påslag eller tas som forbehold i tilbudet, ikke bare håpes bort.
- Ta med rigg, kjøring, dokumentasjon og sluttkontroll som egne poster.
- Prisrisiko på materiell håndteres med kort tilbudsfrist eller reguleringsklausul.
- Uklare grensesnitt tas som skriftlige forbehold, ikke som muntlige forutsetninger.
Forkalkyle mot prisoverslag
Overfor forbrukere blir forkalkylen ofte til et prisoverslag. Da får den rettslig betydning: håndverkertjenesteloven § 32 setter grenser for hvor mye den endelige prisen kan overstige et overslag, og bedriften bærer risikoen for egne anslag.
Derfor bør et overslag alltid bygge på en dokumentert forkalkyle med forutsetninger og forbehold skrevet ned. Blir det uenighet, er det den skriftlige forutsetningen som avgjør om et avvik er et tillegg kunden må betale eller en feil bedriften må bære.
Vanlige spørsmål
Hvor mye risikopåslag bør en forkalkyle ha?
Det avhenger av hvor godt grunnlaget er. Et nybygg med komplette tegninger har lav usikkerhet; rehabilitering i eldre bygg har høy. Bruk bedriftens egne etterkalkyler til å se hvor store avvikene faktisk har vært på tilsvarende oppdrag.
Bør forkalkylen vises til kunden?
Selve kalkylen er bedriftens interne dokument, men forutsetningene bak bør framgå av tilbudet. Det er forutsetningene som avgjør hvem som bærer risikoen når virkeligheten avviker fra planen.
Les videre
- Etterkalkyle: den eneste måten kalkylen blir bedre på — Etterkalkylen måler resultatet mot nettopp denne planen.
- Overslag til forbruker og grensen for hva du kan fakturere — Overfor forbruker får forkalkylen rettslig betydning som overslag.
- Akkordtariff: elektrofagets egen produktivitetslønn — Normtidene i tariffen er et solid mengdegrunnlag for kalkylen.
- Hva skjer hvis jobben tar lengre tid enn avtalt? — Fastpris: hans risiko. Timepris: dine timer, men bare de nødvendige. Frist brutt: forsinkelse.
- Fastpris: hva bedriften faktisk påtar seg — Prisen ligger fast uansett medgått tid. Hele mengderisikoen ligger hos bedriften.