Hjemmel og kilde
Folketrygdloven kapittel 8 om sykepenger, herunder arbeidsgiverperioden, opptjeningstid og sykepengegrunnlaget opp til seks ganger grunnbeløpet.
Arbeidsgiverperioden på 16 dager
Arbeidsgiverperioden er 16 kalenderdager, ikke 16 arbeidsdager. Helger og helligdager teller med i perioden selv om det ikke betales sykepenger for dager den ansatte uansett ikke skulle jobbet. Perioden starter den dagen fraværet meldes fra, forutsatt at vilkårene er oppfylt.
En ny arbeidsgiverperiode løper først når den ansatte har vært helt arbeidsfør i mer enn 16 kalenderdager mellom to fravær. Er pausen kortere, fortsetter den gamle perioden der den slapp. Dette er regelen som oftest bommes på når en montør er innom med korte fravær gjennom vinteren.
Vilkår, grunnlag og tak
For rett til sykepenger må arbeidstakeren ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før arbeidsuførheten oppsto. Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra gjennomsnittlig inntekt, og folketrygden dekker inntil seks ganger grunnbeløpet. Har den ansatte høyere lønn, dekkes ikke det overskytende av folketrygden.
Mange tariffavtaler og arbeidsavtaler forplikter arbeidsgiver til å dekke differansen opp til full lønn. Det er en avtaleforpliktelse, ikke en lovbestemt rett, og den gjelder bare når den faktisk står i avtalen bedriften er bundet av.
- Fire ukers opptjeningstid i arbeid før uførheten oppstår.
- Folketrygden dekker inntil seks ganger grunnbeløpet.
- Ny arbeidsgiverperiode krever mer enn 16 dager full arbeidsførhet imellom.
Refusjon og fristen som koster penger
Fortsetter fraværet etter arbeidsgiverperioden, kan arbeidsgiver som forskutterer lønnen kreve refusjon fra NAV. Kravet dokumenteres gjennom inntektsmeldingen, og det er her mange bedrifter taper penger: krav som fremmes for sent, avkortes bakover i tid etter reglene i folketrygdloven kapittel 22.
Rutinen som holder er enkel: send inntektsmelding så snart arbeidsgiverperioden nærmer seg slutten, og ikke vent til fraværet er avsluttet. Kontroller deretter at refusjonen faktisk er mottatt og bokført mot riktig ansatt, ellers oppdages manglende refusjon først ved årsoppgjøret.
Vanlige spørsmål
Teller helgen med i arbeidsgiverperioden?
Ja. Arbeidsgiverperioden er 16 kalenderdager, så lørdag og søndag teller med i perioden. Det betales likevel ikke sykepenger for dager den ansatte ikke skulle vært på jobb.
Når starter en ny arbeidsgiverperiode?
Når den ansatte har vært helt arbeidsfør i mer enn 16 kalenderdager mellom to sykefravær. Er pausen kortere, regnes fraværene sammen og den gamle arbeidsgiverperioden fortsetter.
Får vi refundert sykepenger for de første 16 dagene?
Nei, arbeidsgiverperioden dekkes av arbeidsgiver. Unntak gjelder blant annet ved yrkesskade, ved kronisk sykdom med hyppig fravær og ved svangerskapsrelatert fravær, der NAV kan dekke også arbeidsgiverperioden etter søknad.
Les videre
- Egenmelding ved sykdom: reglene i praksis — Egenmelding er den korte varianten innenfor samme arbeidsgiverperiode.
- Inntektsmelding: dokumentet som utløser NAV-refusjonen — Refusjonskravet fra NAV fremmes gjennom inntektsmeldingen.
- Omsorgspenger og retten til fri ved barns sykdom — Fravær for sykt barn følger andre regler enn egen sykdom.
- Hva skjer med lønna når montøren blir sykmeldt? — Arbeidsgiver de første seksten dagene, deretter NAV — med et tak som tariff ofte dekker.
- Yrkesskadeforsikring og meldeplikten ved skade — Lovpålagt for alle med ansatte. Manglende polise gjør arbeidsgiver til forsikringsselskap.