Hjemmel og kilde
Håndverkertjenesteloven § 32 om prisen og prisoverslag, avtaleloven § 36 om urimelige avtalevilkår, og alminnelig avtalerett om forbehold og bristende forutsetninger.
Utgangspunktet: den som ga prisen, bærer risikoen
En pris er et løfte om hva jobben skal koste kunden, ikke en videreformidling av hva den koster elektrikeren. Blir en kabeltrommel dyrere mellom tilbudet i mars og monteringen i mai, er det bedriftens innkjøpsrisiko.
Det gjelder både fastpris og overslag. Overslaget har riktignok en romslighet på inntil 15 prosent, men den romsligheten er ikke ment som en prisreguleringsklausul — den er der for at faglige overraskelser i anlegget ikke skal ødelegge kalkylen.
Forbehold er lov, men de må være tydelige
Et forbehold om prisjustering er lovlig også overfor forbrukere. Men det må være klart formulert, det må være gitt før avtalen ble inngått, og det må være mulig for kunden å forstå hva han faktisk risikerer.
Et forbehold som sier at prisen kan justeres i tråd med leverandørens prisliste på leveringstidspunktet, uten noe tak og uten varsel, gir kunden ingen forutsigbarhet i det hele tatt. Slike vilkår står svakt i forbrukerforhold, og et vilkår som i realiteten fjerner avtalens pris, kan settes til side som urimelig.
- Forbeholdet må være gitt før avtalen, ikke etterpå.
- Det bør si hva som utløser justering, og med hvor mye.
- Kunden bør ha rett til å trekke seg ved vesentlig økning.
- Uten tak eller varsling står vilkåret svakt.
Når forsinkelsen skyldes kunden
Bildet snur når det er kunden som utsetter. Ble tilbudet gitt i januar med tre måneders gyldighet, og kunden bestiller i oktober, er ikke elektrikeren bundet av den gamle prisen i det hele tatt — tilbudet er utløpt, og en ny pris er et nytt tilbud.
Det samme gjelder når avtalt oppstart skyves fordi kunden ikke har gjort det han skulle: bygget er ikke klart, snekkeren ikke ferdig, materiellet kunden selv skulle skaffe har ikke kommet. Da er forsinkelsen på kundens side, og en prisjustering er lettere å forsvare.
Ekstreme utslag i markedet
Alminnelig avtalerett har en snever åpning for at helt uventede og dramatiske endringer kan påvirke en avtale. Terskelen er høy — vanlig prisstigning, valutasvingninger og normale markedssvingninger er noe partene forutsettes å regne med.
I praksis er det derfor lite å hente på å påberope seg dette. Det realistiske er å snakke sammen. Mange elektrikere tar kontakt og forklarer situasjonen i stedet for å sende en høyere faktura uten forvarsel, og kunder som får den samtalen, aksepterer ofte en delvis justering. Det som ødelegger, er økningen som først dukker opp på regningen.
Vanlige spørsmål
Kan elektrikeren si opp avtalen fordi han priset for lavt?
Ikke ensidig. En avtale er bindende, og en feilkalkyle er hans risiko. Han kan be om en ny avtale, men kunden er ikke forpliktet til å godta den.
Hva om prisøkningen kom mens jobben pågikk?
Materiell som allerede inngår i avtalt pris eller overslag, dekkes av avtalen. Er det bestilt tilleggsarbeid underveis, prises det etter forholdene på bestillingstidspunktet.
Les videre
- Hvor lenge gjelder et tilbud fra elektrikeren? — Akseptfristen er nettopp perioden prisen er garantert.
- Kan elektrikeren ha egne vilkår som fraviker loven? — Grensen for hvor langt et prisjusteringsforbehold kan gå.
- Prisøkning fra leverandør: slik unngår du å bære den alene — Hvordan bedriften håndterer samme problem fra sin side.
- Kan jeg kreve å se hva materiellet kostet? — Spesifisert regning: ja. Grossistens pris til elektrikeren: bare når det er avtalt.