Hjemmel og kilde
Landsoverenskomsten for elektrofagene med akkordtariffen, og bokføringsforskriften § 5-14 om dokumentasjon av medgått tid.
Hva som skal stå på seddelen
Utførte operasjoner med antall og type, hvilken del av anlegget de gjelder, hvem som har utført dem, og medgåtte timer fordelt på akkordarbeid og annet arbeid. Materiell som påvirker akkordgrunnlaget skal også med. Presisjonen ligger i operasjonsnivået: femten uttak i gips er noe annet enn femten uttak i betong, og forskjellen er hele poenget med et normtidsystem.
Før daglig, kontroller ukentlig
Daglig føring gir riktige tall fordi montøren husker hva han gjorde. Ukentlig kontroll gjør at feil oppdages mens de kan rettes. Den som fører seddelen bør gå gjennom uka med laget på fredag, og bedriften bør se på den samme oversikten. Et akkordlag som først ser tallene sine ved oppgjøret, har ingen mulighet til å styre innsatsen underveis, og da mister systemet sin viktigste effekt.
De fem feilene som utløser omgjøring
Timer som ikke er skilt mellom akkord og annet arbeid. Operasjoner ført i feil kategori, som skjult i stedet for åpent anlegg. Manglende registrering av tillegg for vanskelig adkomst. Lagmedlemmer som er ført inn eller ut på feil dato. Og etterregistrering i bulk, der en hel uke føres med samme antall per dag. Alle fem gjør at oppgjøret må gjennomgås på nytt, og det koster tillit i tillegg til tid.
- Blandede timer mellom akkord og annet arbeid
- Operasjoner ført i feil kategori
- Manglende tillegg for forhold på stedet
- Feil datoer for inn- og utmelding i laget
- Bulkføring uten reell daglig registrering
Seddelen som dokumentasjon
Akkordseddelen er både grunnlag for lønn og dokumentasjon av medgått tid. Bokføringsforskriften § 5-14 krever at timer dokumenteres fordelt på oppdrag, og en seddel som er ført løpende oppfyller begge behovene samtidig. Den er dessuten et utmerket grunnlag for etterkalkyle, fordi den viser hvor lang tid operasjonene faktisk tok, og det er informasjon de fleste bedrifter ikke har i noen annen form.
Vanlige spørsmål
Hvem skal føre seddelen, laget eller bedriften?
Laget fører sitt eget arbeid, og bedriften kontrollerer. Fører bedriften alene, mister laget eierskapet og tilliten til tallene. Fører laget uten kontroll, oppdages feil for sent. Begge deler trengs, og oppgaven bør være navngitt fra start.
Kan akkordseddelen føres digitalt i felt?
Ja, og det er den beste løsningen fordi registreringen skjer der arbeidet gjøres. Det viktigste er at operasjonene kan registreres raskt uten å måtte lete i lange lister, ellers utsetter montøren det og du er tilbake til føring fra hukommelsen.
Les videre
- Akkordoppgjør: slik setter du det opp uten krangel til slutt — Rammene for akkorden må være avtalt før seddelen begynner å føres.
- Timeregistrering: slik får du timer som holder til lønn og faktura — Timene fra seddelen må også holde som lønnsgrunnlag.
- Permittering: slik gjennomfører du den riktig og saklig — Vilkår, varsel, arbeidsgiverperiode og utvelgelse, med de vanligste feilene.
- Innestående beløp i entreprisekontrakter — Opptjente penger som holdes igjen til slutt — og som ofte blir stående lenger enn avtalt.
- Innføre akkord for første gang: rekkefølgen som gjør at det går bra — Start med én pilotjobb og åpne tall. Mistillit til akkordoppgjøret er nesten umulig å reparere.