Hjemmel og kilde
Bidragskalkulasjon anvendt per ressurs. Grunnlaget hentes fra bedriftens eget timeregnskap og prosjektregnskap; kravet til å kunne dokumentere de bokførte opplysningene følger av bokføringsloven § 10. Fordelingen av felleskostnader er en intern beslutning, ikke et regnskapskrav.
Formelen og hva som skal tilordnes
DB per montør = fakturert omsetning på hans jobber − direkte materiellkost − hans egen lønnskost inkludert sosiale kostnader − underleverandører og reise på de samme jobbene.
DG per montør = DB / fakturert omsetning, i prosent.
Det avgjørende er hva som IKKE skal med. Kontorleie, administrasjon, systemer, forsikringer og lønn til daglig leder er faste kostnader som ikke tilhører noen montør. Fordeler du dem ut, får du et tall som ser mer presist ut og som ikke lenger måler noe montøren kan påvirke.
Lønnskosten skal derimot med, og den skal være selvkost: lønn pluss feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjon og forsikringer. Bruker du bare bruttolønn, ser hver montør ut til å tjene inn to hundre kroner mer i timen enn han gjør.
- Med: materiell til innkjøpspris, egen lønnskost i selvkost, underleverandør, reise
- Uten: alle faste kostnader — de er ikke montørens
- Delte jobber fordeles etter timer, ikke etter hvem som skrev fakturaen
Eksempel: to montører med nesten lik dekningsgrad
Montør A fakturerte 1 420 000 kroner i året, hvorav 440 000 var materiell. Materiellet kostet 352 000 inn, og lønnskosten hans var 685 000.
DB = 1 420 000 − 352 000 − 685 000 = 383 000. DG = 383 000 / 1 420 000 = 27,0 prosent.
Montør B fakturerte 1 050 000, hvorav 100 000 var materiell. Materiellet kostet 80 000, lønnskosten var 690 000.
DB = 1 050 000 − 80 000 − 690 000 = 280 000. DG = 280 000 / 1 050 000 = 26,7 prosent.
Nesten identisk dekningsgrad. Og likevel bidro A med 103 000 kroner mer enn B, med omtrent samme lønnskost. Prosenten skjulte hele forskjellen.
Materiellet forstyrrer prosenten
Grunnen er at materiell blåser opp nevneren. En jobb med mye materiell har naturlig lavere dekningsgrad i prosent, fordi omsetningen inneholder varer du bare har videresolgt med et påslag.
To montører kan derfor ha samme prosent og helt ulik verdi, eller ulik prosent og lik verdi, uten at noen av dem har gjort noe annerledes. Det avhenger av hvilke jobber de tilfeldigvis fikk.
Vil du likevel bruke prosenten, del den i to: dekningsgrad på arbeid og dekningsgrad på materiell hver for seg. Da måler du to ting som faktisk er sammenlignbare, i stedet for én blanding som ikke er det.
Tallet som faktisk kan sammenlignes
DB per fakturert time = dekningsbidrag delt på antall timer montøren fikk fakturert.
Montør A fakturerte 1 180 timer: 383 000 / 1 180 = 325 kroner per time.
Montør B fakturerte 1 320 timer: 280 000 / 1 320 = 212 kroner per time.
Nå er bildet tydelig. B jobbet flere fakturerte timer og bidro likevel mindre, og forklaringen ligger i pris eller i tidsbruk — ikke i materiellandel.
Neste spørsmål er hvilken av de to. Er B satt på småjobber med rabattert timepris, er det en prisbeslutning ledelsen har tatt. Bruker B systematisk lengre tid på samme type jobb, er det noe helt annet. Nøkkeltallet peker på hvor du skal se, ikke på hva som er galt.
Når nøkkeltallet blir skadelig
Måler du montører mot hverandre på dette tallet og knytter det til lønn eller status, endrer du oppførselen deres — og ikke alltid i riktig retning.
Den som blir målt vil unngå småjobber, garantiarbeid, opplæring av lærling og alt som ikke faktureres. Det er akkurat de oppgavene en bedrift må ha noen til å gjøre, og de forsvinner først når tallet begynner å telle.
Den som får de vanskelige kundene og de urimelige fastprisjobbene, blir målt på beslutninger han ikke tok. En jobb som ble priset for lavt i tilbudet er ikke montørens dekningsgrad, det er tilbudets.
Bruk derfor tallet på jobbtyper og på perioder, ikke på personer i en rangering. Skal det brukes per montør, brukes det i en samtale om hva som er tungt — ikke i en oversikt på veggen.
Vanlige spørsmål
Skal lærlingens timer regnes inn hos den montøren han går med?
Nei, gi lærlingen egne timer og egen kost. Legger du dem på montøren, ser en dyktig montør som tar opplæringsansvar dårligere ut enn en som slipper. Vil du se den samlede verdien av paret, regner du dem som et lag — men da må begge kostene med.
Hva gjør jeg med timer som ikke er fakturert?
De skal med som kost, men ikke som omsetning — og det er nettopp det som gjør at tallet blir ærlig. En montør med mange interne timer får lavere dekningsbidrag, og det er riktig: timene ble brukt. Spørsmålet er om de burde vært fakturert, og det er en annen diskusjon.
Les videre
- Dekningsbidrag per jobb: formelen og et regnet eksempel — Grunnformelen og skillet mellom variable og faste kostnader er forklart der.
- Fakturerbar grad: regn hva ett prosentpoeng er verdt — Antall fakturerte timer er nevneren i det tallet som faktisk kan sammenlignes.
- Produktivitetsgrad: hvor fort går arbeidet mot standarden? — Måler tidsbruken mot standard i stedet for kronene, og forklarer ofte differansen.
- Dekningsgrad som styringstall i håndverksbedriften — Dekningsbidrag delt på omsetning. Gjør små og store jobber sammenlignbare.