Hjemmel og kilde
Bidragskalkulasjon slik den brukes i norsk bedriftsøkonomi. Grunnlaget hentes fra bedriftens eget prosjektregnskap; kravet til å kunne dokumentere bokførte opplysninger følger av bokføringsloven § 10.
Formlene og hva som er variabelt
Dekningsbidrag: DB = salgsinntekt − variable kostnader.
Dekningsgrad: DG = DB / salgsinntekt, oppgitt i prosent.
Dekningsbidrag per time: DB / antall medgåtte timer. Det er dette tallet som gjør to helt ulike jobber sammenlignbare.
Variable kostnader er de som forsvinner hvis jobben ikke utføres: innkjøpt materiell, montørtimer inkludert sosiale kostnader, underleverandører, leie av lift, kjøring. Kontorleie, forsikring, regnskapsfører og lønn til daglig leder er faste — de påløper enten jobben tas eller ikke, og hører derfor ikke hjemme her.
Eksempel: en jobb på 86 000 kroner
Fakturert 86 000 kroner eks. mva. Variable kostnader: materiell til innkjøpspris 24 000, 60 montørtimer à 480 kroner i selvkost på timen, altså 28 800, underleverandør på tele 4 000, og kjøring 1 500. Sum variable kostnader: 58 300 kroner.
DB = 86 000 − 58 300 = 27 700 kroner.
DG = 27 700 / 86 000 = 32,2 prosent.
DB per time = 27 700 / 60 = 462 kroner.
Det siste tallet er det som er verdt å sammenligne mellom jobber. En serviceoppdrag på 12 000 kroner med 8 timer og 5 500 i DB gir 688 kroner per time og er en bedre jobb enn den store, selv om fakturaen er en sjuendedel så stor. Uten DB per time ser den store jobben alltid best ut.
De to feilene som gjør tallet ubrukelig
Den første er å bruke lønn uten sosiale kostnader som timekost. En montørtime som koster 265 kroner i lønn koster rundt 480 i selvkost når feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjon og forsikring er med. Regner du med 265, ser hver eneste jobb ut til å tjene 200 kroner mer per time enn den gjør, og feilen forsvinner ikke — den blir bare synlig i årsregnskapet.
Den andre er å bruke listepris på materiellet i stedet for din faktiske innkjøpspris etter rabatt. Da undervurderer du dekningsbidraget, og i verste fall priser du jobben etter en kost du aldri hadde.
Begge feilene har samme kur: definer timekost og materialkost én gang, skriv det ned, og bruk de samme definisjonene i tilbudet, i etterkalkylen og i rapporten som sammenligner jobbene.
Vanlige spørsmål
Er dekningsbidrag det samme som fortjeneste?
Nei. Fra dekningsbidraget skal alle faste kostnader betales — lokaler, administrasjon, forsikringer, systemer, biler som ikke er knyttet til jobben. Det som er igjen etter det, er resultatet. En jobb med positivt DB kan derfor godt bidra til et negativt årsresultat hvis volumet er for lite.
Hvilken dekningsgrad bør en elektrikerjobb ha?
Det avhenger av hvor mye materiell som er med. En materialtung installasjonsjobb har naturlig lavere dekningsgrad i prosent enn en ren servicejobb, men kan gi mer i kroner. Sammenlign derfor DB per time og DB i kroner, ikke bare prosenten.
Skal kjøretid regnes som variabel kostnad?
Ja, kjøretiden er timer som forsvinner på jobben og som ikke kan brukes andre steder. Om den faktureres eller ikke er en annen sak — men den skal alltid inn på kostsiden, ellers ser jobber langt unna ut som om de er like lønnsomme som de i nabogaten.
Les videre
- Timepris fra selvkost: regnestykket bak tallet på tilbudet — Timekosten i de variable kostnadene kommer fra selvkostberegningen.
- Etterkalkyle: avviket mellom kalkylen og virkeligheten — Etterkalkylen er dekningsbidraget regnet på faktiske tall i stedet for kalkulerte.
- Materialpåslag: formelen, og forskjellen på påslag og margin — Påslaget på materiell er den andre kilden til dekningsbidrag ved siden av timene.
- Dekningsbidrag på en jobb: definisjon og bruk — Inntekt minus variable kostnader. Det jobben bidrar med til å dekke faste kostnader.
- Opptjent inntekt (WIP): regn verdien av arbeid i arbeid — Fullføringsgrad × kontraktssum = opptjent. Minus fakturert gir eiendel eller gjeld.
- Tilbudspris med risikopåslag: regn risikoen i kroner — Forventet kost pluss sannsynlighetsvektet risiko, delt på 1 minus dekningsgraden.
- Nullpunktsomsetning: hvor mye må inn før noe blir igjen — Faste kostnader delt på dekningsgraden, omregnet til timer per montør og margin.
- Innkjøpsrabatt og nettopris: kjederabatter multipliseres — Nettopris = listepris × (1 − rabatt1) × (1 − rabatt2). Kjederabatter legges aldri sammen.
- Dekningsgrad per montør: formelen og fellen i prosenten — DG per montør = (omsetning − direkte kost) / omsetning. DB per fakturert time er tallet som teller.
- Lønnsomhet på serviceavtaler: hele regnestykket, ikke bare timene — Avtalepris minus medgått tid, materiell og beredskap. Med mersalget regnet som egen post.
- Kundeverdi over tid: formelen og frafallsraten som avgjør — CLV = årlig DB delt på frafallsraten. Med avkastningskrav: DB delt på (rente + frafall).
- Svinn på lager: formelen, prosenten og de fire årsakene — Svinn = bokført minus talt. I prosent av vareforbruket, og omregnet til omsetningen det koster.