Hjemmel og kilde
Ferieloven § 10 om feriepengegrunnlaget og satsene, med den forhøyede satsen for arbeidstakere over 60 år.
Hovedregelen
Feriepenger beregnes av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret, altså året før ferieåret. Arbeidsvederlag er betaling for arbeid, og det favner videre enn grunnlønn. Overtidsbetaling, akkordoppgjør, provisjon, bonus knyttet til arbeidsinnsats, skifttillegg og utrykningstillegg regnes som arbeidsvederlag og skal med.
Merk at det er utbetalingstidspunktet som styrer, ikke når arbeidet ble utført. Et akkordoppgjør som utbetales i januar, hører til det året det utbetales, og det er en av grunnene til at grunnlaget kan svinge mer enn folk forventer.
Det som holdes utenfor
Ferieloven § 10 unntar blant annet feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret, utbetalinger som dekker utgifter til bil, kost og losji, og andel av nettoutbytte. Det samme gjelder fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie.
Skillet mellom utgiftsdekning og lønn er der de fleste feilene ligger. Kjøregodtgjørelse etter statens satser er utgiftsdekning og holdes utenfor. Et fast månedlig tillegg som kalles bilgodtgjørelse, men som utbetales uavhengig av kjøring, kan i realiteten være lønn — og da skal det med.
- Med: overtid, akkord, provisjon, skift- og utrykningstillegg.
- Utenfor: feriepenger utbetalt i opptjeningsåret.
- Utenfor: reell dekning av bil, kost og losji.
- Utenfor: andel av nettoutbytte.
Satsene
Lovens sats er 10,2 prosent av grunnlaget, som svarer til feriefritiden loven gir. Der arbeidstakerne har fem ukers ferie etter tariffavtale eller bedriftsintern avtale, brukes 12 prosent. For arbeidstakere over 60 år kommer den ekstra ferieuken etter ferieloven, og satsen er forhøyet tilsvarende — med en begrensning på grunnlaget for den ekstra uken.
Sjekk hvilken sats systemet ditt faktisk bruker. Bedrifter som har innført femte ferieuke uten å endre satsen, bygger opp et etterslep som blir dyrt når det oppdages, og som må rettes bakover.
Vanlige spørsmål
Skal overtidsbetaling med i feriepengegrunnlaget?
Ja. Overtidsbetaling er arbeidsvederlag og inngår i grunnlaget. Det er en av de vanligste feilene i lønnssystemer som er satt opp med bare grunnlønn som grunnlag.
Har en ansatt som slutter rett på feriepenger med en gang?
Ved opphør av arbeidsforholdet skal opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. De skal altså ikke vente til neste sommer.
Les videre
- Ferieavvikling — hva arbeidstakeren kan kreve, og hva du bestemmer — Grunnlaget betaler for de feriedagene loven gir rett til.
- A-melding — månedsfristen som ikke flytter seg — Grunnlaget bygger på det som er rapportert som lønn hver måned.
- Feriepenger etter ferieloven: hva som teller med — Lønn fra i fjor, utbetalt i år. Grunnlaget bestemmes av ferieloven § 10.
- Feriepenger: satsen, grunnlaget og trekket i juni — Sats etter ferieloven § 10, grunnlag uten utgiftsdekning, og trekket 30/26 ved fem uker.
- Overtid — vilkåret, grensene og tillegget som ikke kan avtales bort — Vilkåret for overtid, de tre grensene, tillegget og reglene for avspasering.
- Ansatt sier opp: sjekklisten for de siste ukene — Fire ting utløses samtidig: oppsigelsestid, sluttoppgjør, tilganger og kundene han kjenner.
Slik gjør Arbeidslink det
Feriepengegrunnlaget bygges av de lønnsartene som faktisk er arbeidsvederlag, slik at overtid og akkord teller med og utgiftsdekning holdes utenfor.