Hjemmel og kilde
Arbeidsmiljøloven § 5-1 om registrering av skader og sykdommer, sammenholdt med § 3-1 om systematisk HMS-arbeid.
Alt, ikke bare det alvorlige
Registeret skal omfatte alle personskader som oppstår i arbeidet. Det inkluderer kutt, klemskader, fall uten sykefravær, øyeskader og strømgjennomgang uten symptomer. Sykdom som antas å ha sammenheng med arbeidet skal også med, typisk hørselsskade, hud- og luftveisplager eller belastningslidelser.
De fleste bedrifter registrerer bare det som ga fravær, og mister dermed nettopp de tallene som kunne vært brukt forebyggende. En serie småkutt på samme arbeidsoperasjon er informasjon; ett stygt kutt er en ulykke.
Hva som skal stå, og hva som ikke skal deles
Registeret bør vise hva som skjedde, når, hvor, hvilken arbeidsoperasjon som pågikk, hvilken skade som oppsto og hva som ble gjort etterpå. Diagnose og andre helseopplysninger er særlige kategorier personopplysninger og skal behandles deretter — tilgangen begrenses til dem som trenger den.
Et praktisk grep er å skille registeret i to lag: et anonymisert lag med hendelsestype og arbeidsoperasjon som kan brukes i statistikk og i vernearbeidet, og et lag med personopplysninger som bare et fåtall har tilgang til.
Hva registeret skal brukes til
Registeret er en av de få kildene bedriften har til reelle tall om egen risiko. Gjennomgått i arbeidsmiljøutvalget eller på et ledermøte to ganger i året, gir det svar på hvilke arbeidsoperasjoner som gjentar seg, om et bestemt verktøy går igjen, og om tiltakene fra forrige runde virket.
Uten den gjennomgangen blir registeret en pliktøvelse. Da svarer bedriften ja på at det finnes ved tilsyn, og nei på det neste spørsmålet — hva dere har brukt det til.
- Registrer også skader uten fravær.
- Skill helseopplysninger fra det som brukes i statistikk.
- Gå gjennom tallene fast, ikke bare ved tilsyn.
- Koble funnene til risikovurderingen.
Vanlige spørsmål
Skal nestenulykker registreres i samme register?
Loven krever registrering av skader og sykdommer, mens nestenulykker hører hjemme i avvikssystemet. Mange fører dem i samme system likevel, fordi det er nettopp nestenulykkene som gir tid til å handle før noe skjer.
Hvem har rett til innsyn i registeret?
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal ha tilgang til opplysningene de trenger for vernearbeidet, og Arbeidstilsynet kan kreve innsyn. Helseopplysninger om enkeltpersoner skal ikke være allment tilgjengelige i virksomheten.
Les videre
- Varsling av alvorlig arbeidsulykke — de første timene avgjør resten — Alvorlige hendelser utløser i tillegg en straks-varsling.
- Avviksbehandling — hva et avvik er, og hva rutinen må gjøre med det — Registrerte hendelser skal følges opp som avvik med tiltak.
- Behandlingsprotokoll — dokumentet Datatilsynet ber om først — Helseopplysninger i registeret er personopplysninger som må protokollføres.
- Strekkodeskanning av materiell: hva det løser og hva det krever — Løser materiell som brukes uten å registreres. Krever et artikkelregister som faktisk er i orden.
- Vibrasjoner fra håndverktøy — regnestykket som avgjør hvor lenge boret kan gå — Verdiene 2,5 og 5 m/s², hvordan brukstid regnes om til eksponering, og hva skaden er.
- Asbest — materialet som sitter bak sikringsskapet i eldre bygg — Hvor asbesten sitter i elektroarbeid, tillatelseskravet, og hva du gjør ved uventet funn.