Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Sluttoppgjør i entreprise: fristene som avgjør alt

Sluttoppgjøret er den økonomiske avslutningen av et entrepriseforhold: sluttoppstilling, sluttfaktura, byggherrens innsigelser og til slutt en avklaring av hva som faktisk skal betales. Fristene i denne fasen er blant de strengeste i norsk kontraktsrett.

Hjemmel og kilde

NS-kontraktene i bygg og anlegg regulerer sluttoppstilling, sluttfaktura og innsigelsesfrister. Bokføringsforskriften kapittel 5-2 gjelder for selve utstedelsen av salgsdokumentet.

Sluttoppstillingen samler alt

Sluttoppstillingen skal vise hele det økonomiske bildet: kontraktssum, alle endringer og tillegg, regningsarbeid, det som er fakturert underveis, eventuelle fradrag og innestående, og sluttbeløpet. Den sendes sammen med sluttfakturaen.

Standardkontraktene knytter viktige virkninger til dette dokumentet. Entreprenøren mister som hovedregel adgangen til å fremme nye krav etter at sluttoppstillingen er sendt, og byggherren må fremme sine innsigelser innen en bestemt frist. Begge fristene er korte nok til at de må stå i prosjektets egen huskeliste.

Gå gjennom prosjektet før du sender

Fordi fristen er preklusiv, er gjennomgangen før utsending det viktigste arbeidet i hele oppgjøret. Endringsloggen må sjekkes mot det som faktisk er fakturert. Timelistene må gjennomgås for arbeid som aldri ble meldt som tillegg. Materiell levert på prosjektet må avstemmes mot det som er belastet.

Det er også her krav om fristforlengelse og eventuelle krav knyttet til forhold byggherren svarer for må være med. Er de ikke fremmet tidligere, er sluttoppgjøret siste anledning — og for enkelte krav er selv det for sent, fordi varslingsfristene løp under utførelsen.

  • Sjekk endringsloggen mot fakturert beløp, post for post.
  • Gå gjennom timelistene for arbeid som aldri ble meldt som tillegg.
  • Ta med krav om fristforlengelse og eventuell kompensasjon.

Etter at oppgjøret er sendt

Byggherren kan komme med innsigelser innen den avtalte fristen, og innsigelser som ikke fremmes i tide, faller normalt bort. Det gjelder også byggherrens eventuelle krav om dagmulkt eller erstatning, om ikke annet følger av standarden.

Regnskapsmessig er sluttoppgjøret punktet der prosjektet gjøres opp: varer i arbeid nullstilles, opptjent inntekt avstemmes mot fakturert, og eventuell avsetning til garantiarbeid vurderes. Et prosjekt som blir stående åpent i regnskapet lenge etter overtakelse, skjuler nesten alltid et uavklart krav.

Vanlige spørsmål

Hvor lang frist har byggherren til å komme med innsigelser?

Det følger av den standarden partene har avtalt, og fristene varierer mellom standardene. Sjekk hvilken standard kontrakten viser til, og legg både din egen og byggherrens frist inn i prosjektets rutiner ved oppstart.

Kan vi fremme nye krav etter sluttoppstillingen?

Som hovedregel ikke i entrepriseforhold etter NS-kontraktene. Derfor er gjennomgangen av endringslogg, timelister og materiell før utsending det viktigste enkeltarbeidet i hele oppgjøret.

Les videre