Hjemmel og kilde
Ferielovens minstekrav er 25 virkedager, tilsvarende fire uker og én dag, etter ferieloven § 5; ytterligere ferie følger av tariff eller avtale. Alminnelig arbeidstid følger arbeidsmiljøloven § 10-4, og kortere uke kan følge av tariffavtale. Fraværstallene hentes fra bedriftens egen statistikk.
Start med bruttotimene
52 uker à 37,5 timer gir 1 950 timer. Har bedriften en annen avtalt ukentlig arbeidstid, bytter du tallet — men bruk den avtalte, ikke lovens maksimum.
Dette er utgangspunktet, og det er også det eneste tallet i hele regnestykket som er likt for alle. Alt som kommer etter er bedriftens egne tall.
Noen regner med 12 måneder à 162,5 timer i stedet. Det gir det samme, og er praktisk hvis lønnssystemet er månedsbasert.
Trekk fra i riktig rekkefølge
Ferie først. Lovens minimum er 25 virkedager, som tilsvarer fire uker og én dag; med avtalefestet femte ferieuke blir det fem uker, altså 187,5 timer.
Så helligdager som faller på hverdager. Antallet varierer fra år til år fordi noen av dem lander i helgen, og i et vanlig år ligger det på rundt åtte dager, altså 60 timer.
Så opplæring: årlig FSE-kurs, førstehjelp, HMS, produktkurs og intern opplæring. Legg inn det bedriften faktisk gjennomfører, gjerne 20 til 30 timer.
Til slutt fravær: sykdom, egenmelding og velferdspermisjoner, hentet fra din egen statistikk. Fire prosent av bruttoåret er 78 timer.
Det som står igjen er tilstedetimene — timene montøren faktisk er på jobb.
- Ferie: 187,5 timer ved fem uker
- Helligdager: rundt 60 timer, varierer med året
- Kurs: bruk det bedriften faktisk gjennomfører
- Fravær: bruk din egen historikk, ikke et bransjetall
Eksempel: fra 1 950 til 1 248
Brutto: 1 950 timer.
Minus ferie 187,5, helligdager 60, kurs 24 og fravær 78: 1 950 − 349,5 = 1 600,5 tilstedetimer.
Så kommer det som skjer på jobb uten å bli fakturert: kjøring mellom oppdrag som ikke faktureres, henting av materiell, rydding, verkstedtid, møter, dokumentasjon som ikke kom med i tilbudet, garantiarbeid.
Med en fakturerbar grad på 78 prosent: 1 600,5 × 0,78 = 1 248 fakturerbare timer i året.
Det er tallet du deler årskostnaden på når du regner timepris. Deler du på 1 950 i stedet, får du en timepris som er 36 prosent for lav — og det er den enkeltfeilen som oftest forklarer hvorfor en bedrift med god ordreinngang ikke tjener penger.
Hvorfor tallet må være ditt eget
Fraværsprosenten varierer mye mellom bedrifter og mellom år. Et gjennomsnitt fra en statistikk er ikke ditt tall, og et tall du gjetter er verre enn et du henter.
Det samme gjelder fakturerbar grad. En servicebedrift med korte oppdrag og mye kjøring ligger et helt annet sted enn en bedrift som står på samme byggeplass i tre måneder — og forskjellen kan være femten prosentpoeng.
Hent tallene fra i fjor: sum timer registrert, sum timer fakturert, sum fraværstimer. Alle tre finnes allerede i lønns- og timeregnskapet, og de tar en formiddag å plukke ut.
Gjør det på nytt hvert år. Tallet endrer seg når bedriften endrer seg, og en timepris som bygger på fjorårets struktur er feil i det året bedriften vokser.
Hva tallet brukes til
Til timeprisen først. Årskostnaden for en montør delt på fakturerbare timer gir selvkost per solgt time, og det er utgangspunktet for prisen.
Til kapasitetsplanlegging. Åtte montører à 1 248 timer er 9 984 fakturerbare timer i året, og det er taket for hvor mye arbeid bedriften kan ta uten å ansette eller kjøpe inn.
Til bemanningsbeslutninger. Skal du levere 12 000 timer neste år, mangler du to montører — og det er en beregning som tar ett minutt når nevneren er kjent.
Og til å vurdere om fakturerbar grad kan løftes i stedet. Ett prosentpoeng på åtte montører er rundt 128 timer, og det er verdt å regne ut hva de er verdt i dekningsbidrag før du ansetter.
Vanlige spørsmål
Skal overtid regnes inn i årstimene?
Nei, ikke i grunnberegningen. Overtid er en fleksibilitet, ikke en kapasitet du kan planlegge med hele året. Regn den for seg, og bruk den til å dekke topper — planlegger du med overtid som normalt, mister du både bufferen og folkene.
Gjelder samme regnestykke for en lærling?
Nei. En lærling har skoledager, fagprøve og en fakturerbar andel som stiger gjennom læretiden. Regn lærlingen for seg med lavere fakturerbar grad de første årene, ellers overvurderer du kapasiteten og undervurderer kostnaden.
Les videre
- Timepris fra selvkost: regnestykket bak tallet på tilbudet — De fakturerbare timene herfra er nevneren i hele selvkostberegningen.
- Fakturerbar grad: regn hva ett prosentpoeng er verdt — Den siste faktoren i regnestykket, og den som er lettest å flytte.
- Lærling kostnad og bidrag: regnestykket over to år — Lærlingen har et helt eget årsregnskap i timer, og kan ikke regnes som en montør.
- Fakturerbar grad: tallet som avgjør om timeprisen holder — Andelen betalte timer som faktisk faktureres. Den mest oversette lønnsomhetsdriveren.
- Sykefraværskostnad: lønnen pluss bidraget som uteble — Lønnskost i arbeidsgiverperioden pluss tapt dekningsbidrag på timene som ikke ble solgt.
- Timepris ved ulike belegg: samme kostnad, fire ulike priser — Selvkost = årskostnad delt på (tilstedetimer × belegg). Følsomhetstabell fra 70 til 85 prosent.