Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Endringsordre i entreprisekontrakter

En endringsordre er byggherrens skriftlige pålegg om at noe skal gjøres annerledes enn kontrakten sier, og den utløser rett til justert vederlag og eventuelt fristforlengelse. Problemet i praksis er sjelden endringsordren du får — det er alle endringene du utfører uten å få noen, fordi de kom som en beskjed på plassen.

Hjemmel og kilde

NS-kontraktstandardenes bestemmelser om byggherrens endringskompetanse, endringsordre og irregulære endringer. Håndverkertjenesteloven § 9 om tilleggsarbeid i forbrukerforhold.

Byggherren kan pålegge endringer

Entreprisekontraktene gir byggherren rett til å pålegge endringer innenfor visse rammer, mot at entreprenøren får justert pris og frist. Det er en fornuftig ordning: bygg endrer seg underveis, og alternativet ville vært reforhandling av kontrakten hver gang.

Rammen har grenser. En endring som er vesentlig større eller av en helt annen art enn kontraktsarbeidet, kan du motsette deg — men det er en høy terskel og bør vurderes nøye før du sier nei.

Den irregulære endringen

Det praktiske problemet er endringen som ikke kommer i riktig form: en beskjed i et byggemøte, en revidert tegning lagt ut i portalen, eller en formann som sier at det skal være tolv punkter og ikke ni.

Standardene løser dette ved at du selv kan varsle at du anser pålegget som en endring. Gjør du ikke det, risikerer du å ha utført arbeidet gratis. Dette er den enkeltmekanismen som koster elektrikerbedrifter mest penger i norsk entreprise.

  • Reviderte tegninger uten varsel er ofte en endring
  • Muntlige pålegg skal bekreftes skriftlig samme dag
  • Varsle at du anser det som endring før du utfører arbeidet

Prisen på endringen

Vederlaget beregnes normalt etter kontraktens enhetspriser der de passer, ellers etter regning eller etter en avtalt pris. Er endringen omfattende, kan den også påvirke prisen på det gjenstående arbeidet — det er en side mange glemmer.

Avtal prisen før du utfører der det er mulig. Har du ikke tid til det, varsle at arbeidet utføres og at vederlaget vil bli krevd etter kontraktens regler. Det er en langt bedre posisjon enn å sende en faktura uten forvarsel.

Endringer som ikke er endringer

Ikke alt som føles som merarbeid er en endring. Retting av eget arbeid er ikke endring. Å måtte gjøre noe på en annen måte fordi du selv kom sent, er ikke endring. Og en presisering av noe som allerede lå i beskrivelsen, er ikke endring — selv om du hadde regnet det annerledes.

En bedrift som varsler alt som endring, mister troverdighet, og troverdigheten trenger du den dagen kravet faktisk er stort.

I forbrukeroppdrag heter det tilleggsarbeid

Jobber du for en privatperson, er det håndverkertjenesteloven som gjelder. Der har du en plikt til å ta kontakt før du utfører tilleggsarbeid som kunden ikke har bedt om, med mindre det haster.

Prinsippet er det samme, men konsekvensen er strengere: utfører du tilleggsarbeid uten å spørre, kan du miste retten til betaling helt. Kunden er den svake part i loven, og det slår ut i praksis.

Vanlige spørsmål

Kan vi nekte å utføre en endring?

Bare der endringen går ut over rammene i kontrakten. Innenfor rammene skal den utføres, og uenighet om pris eller tid løses ved siden av arbeidet — ikke ved å stanse det.

Hva gjør vi når byggherren ikke svarer på endringsvarselet?

Noter at det ikke kom innsigelse innen fristen, utfør arbeidet, og ta kravet med i sluttoppstillingen. Manglende svar er ofte til din fordel, men bare hvis varselet ditt kan dokumenteres.

Må små endringer varsles?

Ja, og det er nettopp de små som samler seg til store beløp. Femti bagateller uten varsel er den vanligste formen for tapte penger i elektroentrepriser.

Les videre