Hjemmel og kilde
Alminnelig bedriftsøkonomisk selvkost- og bidragskalkyle; lønnskostnadselementene følger av folketrygdloven § 23-2, OTP-loven § 2 og ferieloven § 10.
Start med hva en time faktisk koster
Timelønnen er bare begynnelsen. Oppå den kommer feriepenger, arbeidsgiveravgift beregnet av både lønn og feriepenger, obligatorisk tjenestepensjon, yrkesskadeforsikring og andre personalkostnader. Summen er den reelle lønnskostnaden per arbeidet time, og den ligger vesentlig over det montøren ser på lønnsslippen.
Regn dette ut med dine egne satser i stedet for å bruke et påslag noen har fortalt deg. Sonen for arbeidsgiveravgift, pensjonsordningen og tariffbundet nivå varierer, og forskjellen mellom to bedrifter kan være stor.
Fakturerbar andel er den brutale variabelen
En montør er betalt for alle arbeidstimer, men bare noen av dem kan faktureres. Kjøring mellom jobber, henting av materiell, opplæring, HMS-møter, sykefravær, ferie, garantiarbeid og venting på andre fag spiser en betydelig del av året.
Det er her de fleste kalkyler ryker. Regner du timeprisen som om alle arbeidstimer er fakturerbare, ligger du systematisk for lavt, og du oppdager det først på årsresultatet. Mål hva den faktiske andelen har vært hos dere de siste tolv månedene, og regn med det tallet — ikke med et ønske.
Indirekte kostnader og fortjeneste
De fakturerbare timene må bære alt annet bedriften koster: biler, verktøy, lager, forsikringer, systemer, kontor, administrasjon, regnskap og eierens egen tid på tilbud og oppfølging. Del de faste kostnadene på antall fakturerbare timer, og du har påslaget per time.
Til slutt legger du på fortjenesten. Den er ikke en luksus — den er det som finansierer neste varebil, en dårlig måned og en kunde som ikke betaler. En bedrift som priser til selvkost, går konkurs på første tapsprosjekt.
- Lønnskostnad per time, inkludert feriepenger, avgift og pensjon.
- Fakturerbar andel målt på faktiske tall fra i fjor.
- Faste kostnader fordelt på fakturerbare timer.
- Fortjeneste lagt på til slutt, ikke det som blir igjen.
Vanlige spørsmål
Bør lærlingen ha egen timepris?
Ja. Lønnskostnaden er lavere og produktiviteten annerledes, og kunden forventer å se forskjellen. Regn kalkylen separat for hver kategori i stedet for å bruke ett gjennomsnitt.
Hva om timeprisen min blir høyere enn konkurrentens?
Da er spørsmålet om konkurrenten har en lavere kostnadsbase, en høyere fakturerbar andel, eller om han ikke har regnet. Alle tre er mulige, og bare den siste er vanlig.
Hvor ofte bør timeprisen justeres?
Minst årlig, og alltid etter et tariffoppgjør eller en større endring i kostnadsbasen. En timepris som står stille i tre år er en gradvis prisreduksjon.
Les videre
- Hvor stort påslag kan jeg ha på materiell? — Materiellpåslaget er den andre halvdelen av dekningsbidraget.
- Kan jeg fakturere kjøretid og reise? — Reisetid er den største enkeltposten i ikke-fakturerbar tid.
- Kan jeg gi kunderabatt uten å tape penger? — Rabatt gis av dekningsbidraget, ikke av omsetningen.
- Timepris bygget nedenfra: lønn, faste kostnader, fortjeneste — Lønnskostnad pluss faste kostnader pluss fortjeneste, delt på fakturerbare timer.
- Hva er arbeidsgiveravgift, og hvilken sone gjelder? — Avgift av lønn og feriepenger, med sats etter sone — og egne regler for arbeid i andre soner.
- Må jeg ha obligatorisk tjenestepensjon? — Ja, for de fleste med ansatte — minst 2 prosent av lønn, fra første krone.
- Hva koster en lærling, og hva får jeg igjen? — Kostnad tidlig, produksjon og fagarbeider til slutt — pluss tilskudd underveis.