Hjemmel og kilde
Håndverkertjenesteloven § 32 om prisen og prisoverslag, § 9 om tilleggsarbeid og § 7 om plikten til å frarå.
De to grensene ligger oppå hverandre
Loven har både en skjønnsmessig og en absolutt grense, og begge må være oppfylt. Den skjønnsmessige sier at prisen ikke vesentlig skal overstige overslaget. Den absolutte sier at den uansett ikke kan overstige det med mer enn 15 prosent.
Det betyr at 15 prosent ikke er en rettighet elektrikeren har. På et lite oppdrag kan selv ti prosent være vesentlig, og på et stort oppdrag kan et påslag på under 15 prosent likevel utgjøre et beløp kunden med rimelighet skulle fått vite om. Femtenprosenttallet er et tak, ikke en normalpris.
Hva prosenten regnes av
Grensen regnes av overslaget slik det faktisk ble gitt, inkludert merverdiavgift dersom overslaget var oppgitt med mva til en forbruker. Elektrikeren kan ikke justere utgangspunktet i ettertid fordi kalkylen viste seg å være for stram, og kan heller ikke regne prosenten av en annen sum enn den kunden fikk oppgitt.
Er overslaget gitt som et intervall — for eksempel mellom 20 000 og 25 000 kroner — er det den øvre enden kunden har innrettet seg etter i praksis, men det er den samlede prisen som skal vurderes mot det som ble sagt. Uklarheter i et overslag går som hovedregel ut over den som formulerte det.
Tilleggsarbeid er en annen sak enn en sprekk
Det som ofte forveksles, er sprekk i overslaget og bestilt tilleggsarbeid. Ber kunden om noe nytt underveis — to ekstra uttak, en downlight til, en kurs som ikke sto i oppdraget — er det et tillegg som kommer utenom overslaget. Da gjelder femtenprosentgrensen fortsatt for det opprinnelige oppdraget, mens tillegget prises for seg.
Men tillegget må faktisk være avtalt. Oppdager elektrikeren behovet selv, skal han ta kontakt før arbeidet utføres. Bare ubetydelig tilleggsarbeid, eller arbeid som ikke kan utsettes uten at det oppstår skade, kan gjøres uten at kunden er spurt.
- Sprekk i overslaget: maks 15 prosent, og ikke vesentlig.
- Bestilt tillegg: kommer i tillegg, men må være avtalt.
- Uavklart tillegg: elektrikeren har bevisbyrden for at det ble avtalt.
Når overslaget bare ble sagt muntlig
Et muntlig overslag er like bindende som et skriftlig. Forskjellen ligger i bevisbyrden. Er partene uenige om hva som ble sagt på kjøkkenet, er det den næringsdrivende som har best forutsetning for å sikre seg dokumentasjon, og det slår i praksis ut i kundens favør når ingenting er skrevet ned.
Derfor er en SMS med tre linjer — hva som skal gjøres, hva det anslagsvis koster, og at det er et overslag og ikke en fastpris — det billigste rettsvernet begge parter kan kjøpe seg. Den koster to minutter og avgjør diskusjonen sju uker senere.
Frarådingsplikten som ligger under alt sammen
Håndverkertjenesteloven pålegger tjenesteyteren å si fra dersom det viser seg at arbeidet ikke vil bli til rimelig nytte for kunden, eller at prisen kommer i misforhold til det kunden får igjen. Plikten gjelder både før arbeidet starter og underveis.
I elektrofaget slår den ofte inn i eldre boliger: en liten jobb avdekker at anlegget uansett må skiftes om kort tid. Utfører elektrikeren den lille jobben uten å si fra, kan han miste retten til hele eller deler av vederlaget. Det er en regel som beskytter kunden, men den beskytter også elektrikeren mot en krangel han uansett taper.
Vanlige spørsmål
Gjelder 15-prosentgrensen også for bedriftskunder?
Nei. Håndverkertjenesteloven gjelder tjenester en næringsdrivende utfører for en forbruker. Er kunden et firma, er det avtalen mellom partene som gjelder, og da må en tilsvarende grense være avtalt uttrykkelig.
Kan elektrikeren skylde på at materiellet ble dyrere?
Ikke uten at det var tatt forbehold da overslaget ble gitt. Prisstigning på materiell er en risiko som ligger hos den som ga overslaget, med mindre partene avtalte noe annet på forhånd.
Hva gjør jeg hvis regningen ligger langt over overslaget?
Betal den delen du er enig i, og bestrid resten skriftlig med henvisning til overslaget. Et bestridt krav skal ikke sendes til inkasso, og en skriftlig innsigelse er det som gjør kravet omtvistet.
Les videre
- Prisoverslag — hvor mye regningen lovlig kan sprekke — Regelen om prisoverslag og 15-prosentgrensen forklart som lovkrav.
- Hva er bindende — et tilbud eller et overslag? — Forskjellen på et bindende tilbud og et anslag over prisen.
- Hva gjør jeg når regningen er høyere enn avtalt? — Hva kunden gjør praktisk når sluttregningen sprekker.
- Kan jeg kreve fastpris av elektrikeren? — Fastpris kan ikke kreves, men prisopplysninger og et skriftlig overslag kan.
- Må elektrikeren si fra før prisen sprekker? — Beskjeden skal komme før arbeidet utføres. En melding på fakturaen er informasjon, ikke en avtale.
- Hva betyr cirkapris i et tilbud? — Cirka, omtrent og estimert leses alle som prisoverslag — med tak, ikke som løs prat.